Statsbudsjettet 2019: Ett skritt nærmere norsk kiropraktorutdanning

Kunnskapsdepartementet viser i årets innstilling til de konkrete planene og kostnadsoverslagene for etablering av kiropraktorutdanning og et tverrfaglig forskningsmiljø på muskelskjeletthelse som departementet innhentet fra Medisinsk Fakultet i Bergen høsten 2017.

Det følger imidlertid ingen bevilgninger i årets budsjett. Departementet henviser til at institusjonene har et eget ansvar for å dimensjonere sine studietilbud og står fritt til å etablere utdanningen samtidig som regjeringen på sin side vurderer det nasjonale kompetansebehovet og antall studieplasser. Kiropraktorutdanning inngår i fakultetets handlingsplan 2018-2022 og Norsk Kiropraktorforening støtter Universitetet i Bergen helhjertet fremover for at dette viktige nasjonale prosjektet som har bred støtte i Stortinget prioriteres i budsjettforhandlingene og kommende budsjetter.

— Rygg- og nakkeplager er største årsak til helsetap i Norge. Planene som er utarbeidet for forskning og utdanning i Bergen vil gi et betydelig kompetanse- og kunnskapsløft på hele muskel- og skjeletthelsefeltet. Regjeringens budsjettforslag står derfor i svært dårlig samsvar med de store bærekraftutfordringene muskel- og skjelettplager utgjør for samfunnet fremover, sier NKF-leder Jakob Lothe.

Fortsatt stor vekst i bruk av kiropraktortjenester

Utgiftene til kiropraktorbehandling var 157,5 millioner kroner i 2017 mot 144,9 millioner kroner i 2016, en økning på hele 8,7 %. Det var en økning på 7,9 %. i antall konsultasjoner fra 1,88 millioner i 2016 til 2,03 millioner i 2017. I 2019-budsjettet er det avsatt 174 millioner kroner som innebærer en økning fra 2017 på 10,5 % eller 16,5 millioner kroner. Det var en nedgang i bruk av takst for samhandlingsmøter med annet helse- og sosialfaglig personell på 14,1 %. fra 2016 til 2017 og en økning i bruk av takst for telefonsamtaler/skriftlig kommunikasjon med annet personell på 23 %.

— Vi registrerer at stadig flere oppsøker kiropraktor for sine muskel- og skjelettplager, og for første gang passerer vi 2 millioner konsultasjoner. Det gjennomsnittlige behandlingsforløpet hos kiropraktor var i 2017 på ca. 6 behandlinger. Det vitner om en svært effektiv tjeneste, sier Lothe.

— Det er også gledelig å se at kiropraktorer i stadig større grad samhandler elektronisk med annet helsepersonell, på tross av at kostanden dette innebærer betales av kiropraktorens egen lomme. Elektronisk samhandling har vært og vil fortsatt være en hovedsatsing for Norsk kiropraktorforening fremover, fastholder han.

Mer til forskning

Fra 2017 ble tilskuddet til kiropraktorenes fond økt fra 1,5% til 5% av samlede utgifter til kiropraktorbehandling som resultat av forhandlinger mellom Norsk Kiropraktorforening og Helse- og omsorgsdepartementet. For 2019 forventes derfor tilskuddet å utgjøre rundt 9 millioner kroner. Samtidig viderefører Helse- og omsorgsdepartementet det årlige tilskuddet til kiropraktorenes forskningsstiftelse ELIB i 2019 på 1 million kroner.

— Dette betyr forskningssatsningen vår kan trappes ytterligere opp, ikke minst i forhold til å støtte oppbyggingen av forskning og kiropraktorutdanning ved Universitetet i Bergen fremover, sier Lothe.

Positive til pakkeforløp

I budsjettforslaget varsles det at regjeringen vil gå inn for pakkeforløp for muskel- og skjelettpasienter.

— Dette er en spennende satsing som vi i utgangspunktet er positive til, sier Lothe. Mange pasienter med vedvarende plager føler seg som kasteballer i systemet. Et pakkeforløp kan være en trygg los og være med på å fjerne usikkerhet og engstelse knyttet til egen helse. Dessuten vil det gi pasienten rett behandling til rett tid, og på den måten forhindre uhensiktsmessig lange sykmeldinger.

Lothe understreker samtidig at kiropraktorer har en stor og viktig rolle i det samlede tjenestetilbudet, og ser frem til videre samarbeid med helsemyndighetene om denne satsningen for å utarbeide gode pakkeforløp for denne pasientgruppen.

Publisert første gang: 8. oktober 2018