5 grep Norge kan lære av Danmark

Skal Norge gi pasienter bedre hjelp mot muskel- og skjelettplager bør vi lære av våre danske naboer.

1.  Offentlig utdanning siden 1995

Selv om det er et ønske at alt autorisert helsepersonell skal utdannes i Norge, har ikke Norge en offentlig universitetsutdannelse for kiropraktorer. Norske studenter må derfor ta profesjonsutdannelsen i utlandet, for eksempel i Danmark, England, eller USA, før de kan praktisere i Norge.

I Danmark har de siden 1995 hatt en 5-årig profesjonsutdanning ved Syddansk Universitet, samt 1 års turnus. De første tre årene går studentene sammen med medisinstudentene, og de har opphold på sykehus som en del av utdanningsforløpet. I etterkant av masterstudiet kan man ta videreutdannelse eller doktorgrad.

2.  Lavere økonomiske barrierer for bruk av kiropraktorer

Etter refusjonskuttet høsten 2023, dekker Norge nå kun 7 % av en pasientbehandling. Dette gjør at de økonomiske barrierene for bruk av kiropraktor er høye, noe som særlig rammer sårbare grupper. Om lag 800 000 nordmenn er omfattet av en privat helseforsikring, som blant annet gir støtte til behandling hos kiropraktor.

I Danmark dekker staten ca. 15-20 % av pasientbehandlingen. Deretter er 2,3 millioner dansker, både i privat og offentlig sektor, omfattet av den ikke-kommersielle forsikringstjenesten «sykesikringen Danmark», som gjør at resterende egenandel blir ca. 40 % av regningen. Andre har private helseforsikringer, som i Norge. For diagnoser omfattet av standardiserte pasientforløp er den statlige andelen 60 %, uavhengig av om man er omfattet av forsikring.

3.  Integrert i spesialisthelsetjenesten

I Norge jobber kiropraktorer i all hovedsak helprivat i primærhelsetjenesten.

Blant ca. 700 praktiserende kiropraktorer i Danmark er ca. 20 ansatt på sykehus. Der jobber de på ryggsenter på sykehus og på radiologiske avdelinger som «beskrivende kiropraktor». Det finnes også en egen spesialutdannelse som sykehuskiropraktor som foregår over fem år og som følger samme løp som legenes spesialistutdannelse.

4.  Standardiserte pasientforløp for muskel- og skjelettplager

I Norge har en lang rekke sykdommer standardiserte pasientforløp, tidligere kalt pakkeforløp, men muskel- og skjelettproblemer glimrer foreløpig med sitt fravær, selv om det tidligere er lovet at dette skal komme på plass.

I Danmark er det standardiserte pasientforløp for ulike ryggplager (lumbal nerverotspåvirkning –, cervikal nerverotspåvirkning og spinal stenose). Har man disse plagene følger man en fastsatt prosedyre for diagnostisering, behandling og oppfølging hos kiropraktor, og staten dekker 60 % av behandlingskostnaden. Det eksisterer også egne utredningsforløp for spenningshodepine og smerter i brystet, treningsforløp for rygg, hofte og kne, samt et nytt enkeltstående forløp kalt ’hjelp til å forstå dine smerter’. I tillegg dekkes deler av honorar for videokonsultasjon, telefonisk rådgivning, utvidet pasientutdannelse, røntgen og ultralyd, samt treningsveiledning

For pasienten har dette flere fordeler. Det gir raskere diagnose, kortere ventetider, bedre pasientsikkerhet og større forutsigbarhet. I tillegg er det ressurseffektivt for staten, da behandlingsforløpene er utformet for å være kostnadseffektive samtidig som de opprettholder høy kvalitet.

5.  Verdensledende innen forskning

I Norge har FHI påpekt at det forskes for lite på muskel- og skjeletthelse. Kiropraktorforeningens forskningsfond bidrar til finansiering av forskning. I Norge ble de nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter sist revidert i 2007 og vi har ikke egne for nakkesmerter.

I Danmark er de verdensledende innen forskning på muskel- og skjelettfeltet. Mer enn 30 danske kiropraktorer har doktorgrad og flere er ansatt som professorer ved Syddansk Universitet. Disse bidrar blant annet inn i utviklingen av WHOs retningslinjer for ikke-kirurgisk håndtering av kroniske ryggsmerter, og de har også bidratt i publisering av verdenskjente artikler til Lancet. I Danmark har kiropraktorene vært sentral i utarbeidelse av nasjonale kliniske retningslinjer innen muskel- og skjeletthelse. Fra 2024 er det også etablert et eget tverrsektorielt forløpsprogram for ryggsmerter i Region Syddanmark der kiropraktormiljøet ved SDU har vært svært aktive bidragsytere.

Det danske Kiropraktorfondet bidrar hvert år med 10 millioner kroner til forskning og etter- og videreutdanning. I sum medfører dette at helsemyndighetene i Danmark ser til kiropraktorene når de videreutvikler helsetilbudet til dansker innen muskel- og skjeletthelse.

Kan Norge lære noe av Danmark?

I Norge står muskel- og skjelettplager bak 31 prosent av alt sykefravær og ventetidene for å få hjelp i offentlig regi er 2 måneder. I Danmark er sykefraværet 4,6 %, mot 6,7 % i Norge. Dvs. 45 % lavere. Kanskje har Norge noe å lære av Danmark?

Støtt NKFs politiske arbeid, ved å bli medlem!