Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Den aller vanligste formen for ryggsmerter er smerter i korsryggen. Disse er lokalisert i området mellom nederste ribbein og setemuskulaturen. Om lag 60-80% av befolkningen opplever smerter i korsryggen en eller annen gang i livet. Halvparten har hatt vondt siste år og cirka 40% siste måned.

Selv om det kan være svært ubehagelig og smertefullt å ha vondt i korsryggen er det vanligvis ikke alvorlig, og som oftest går det over av seg selv i løpet av et par uker. Om smertene varer mer enn 12 uker, kalles de gjerne kroniske eller vedvarende ryggsmerter. Ofte er det ikke mulig å finne ut nøyaktig hva som forårsaker smertene. Og i mange tilfeller kan det være en kombinasjon av ulike faktorer som gjør at ryggen føles øm og smertefull. 

Noen årsaker til ryggsmerter kan være:

  • Forstrekning av ryggmusklene, for eksempel etter tunge løft, eller brå bevegelser.
  • Uhensiktsmessige og statiske stillinger, for eksempel etter å ha sittet eller stått lenge i en positur som belaster musklene rundt ryggraden.
  • Slitasje på ryggvirvlene. Dette oppstår gjerne når vi blir eldre og mellomvirvelskivene (som sitter mellom virvlene og bidrar til å beskytte dem) slites og tørker ut. Dette er en normal prosess hos alle mennesker.
  • Skade på mellomvirvelskivene – skivebukning eller prolaps. Mellom hver ryggvirvel ligger det bruskskiver som fungerer som støtavlastende puter for ryggen. Disse bruskskivene består av en geleaktig kjerne og en hard fibrøs hinne. Noen ganger kan bruskskivens hinne slå sprekker og det danner seg et prolaps ved at noe av kjernematerialet siver ut. Om prolpaset berører en av ryggens nerverøtter kan det oppstå smerter i korsryggen og i mange tilfeller stråle nedover ett eller begge bena.
  • Andre og mindre vanlige årsaker til ryggsmerte kan være brudd, revmatisk sykdom eller kreft. Ved slike tilfeller er det viktig at du følges opp av fastlege og/eller sykehusspesialist.

I noen tilfeller, spesielt ved langvarige plager, kan følelsesmessige og sosiale utfordringer virke inn på smertene. Generell nedstemthet, depresjon, en følelse av utilstrekkelighet og manglende støtte hos partner og i arbeid er eksempler på psykososiale forhold som har vist seg å kunne forsterke eller forlenge smerteprosesser.

Dersom du opplever smerter i ryggen er det svært gunstig om du klarer å hode deg aktiv, fremfor å sitte stille eller holde sengen. Fysisk aktivitet har dokumentert effekt for en rekke muskel- og skjelettsmerter, inkludert ryggplager.

Kiropraktoren utreder og behandler de fleste typer ryggsmerter. Om det er behov, kan kiropraktoren henvise til bildediagnostisk undersøkelse, som røntgen eller MR, og i tillegg sykmelde dersom det vil være aktuelt.

Det finnes en rekke ulike behandlingsformer for smerter i ryggen. Kiropraktisk behandling tar utgangspunkt i å gjenopprette normal funksjon og lindre smertene. Mange opplever god effekt av manipulasjon eller mobilisering. Dette er teknikker med dokumentert effekt som spesifikt og nøyaktig fokuserer på å bedre funksjonen i et ledd, ofte med en karakteristisk lyd (knekk).

Svært ofte tilbys den manuelle behandlingen sammen med råd og veiledning om aktivitet og trening. I tillegg kan kiropraktoren hjelpe deg med kostholdsendring, stressmestring og ulike avspenningsteknikker, dersom dette skulle være nødvendig. I hvert tilfelle skreddersys en individuell behandlingsplan basert på en totalvurdering av pasientens helse. Behandlingen utføres alltid i samråd med deg som pasient.

Kiropraktoren kan også hjelpe deg med å forebygge ryggsmerter. Her er tre enkle råd om hvordan du selv kan forhindre at smertene oppstår:

  • Unngå ensidige bevegelser og langvarige, ugunstige stillinger.
  • Vær fysisk aktiv i minimum 30 minutter hver dag.
  • Gjør enkle ryggøvelser. Kiropraktoren kan veilede deg.

RELATERTE ARTIKLER

Nok en gang blir det slått fast at en dominerende årsak til helsetap i Norge er lidelser i muskler og skjelett. Det viser rapporten «Sykdomsbyrde i Norge 2015», nylig utgitt av Folkehelseinstituttet. ...

Sundhetsstyrelsen i Danmark har gitt ut Anbefalinger for tværsektorielle forløb for mennesker med kroniske lændrygsmerter. Anbefalingene gir danske kiropraktorer en sentral rolle i det kommunale tilbu...

Et standardisert forløp for pasienter med lumbalt skiveprolaps med rottrykk. Forløpet er fundert på Nasjonale Kliniske Retningslinjer for korsryggsmerter med nerverotsaffeksjon, samt den danske modell...