Mer er ikke alltid bedre

Undersøkelser og behandlinger som ikke er nødvendige, kan også være direkte skadelige skriver Mette Wangberg Storhaug og Øystein Ogre i kronikken "De kloke helsevalgene gjøres sammen"

De klokeste helsevalgene gjøres sammen

“Gjør kloke valg”-kampanjen er en norsk versjon av den internasjonale Choosing wisely-kampanjen som startet i USA i 2012. Hensikten er å redusere overbehandling og overdiagnostikk i helsevesenet – til det beste for deg som pasient. For det er ikke slik at mer alltid er bedre. Undersøkelser og behandlinger som ikke er nødvendige, kan også være direkte skadelige. Våre anbefalinger er rettet mot helsepersonell, men som en del av kampanjen ønsker vi også å sette lys på pasientspørsmålene og oppfordringen til dialog mellom deg og din behandler.  

Hvorfor er det viktig?  

Fordi du som pasient trenger å være grundig informert for å gjøre gode valg knyttet til egen helse! Enkelte tester, prosedyrer og behandling har faktisk flere ulemper enn de har fordeler. Noen ganger kan for eksempel tester være unormale, selv om du egentlig er frisk! Dette kan forårsake bekymring, ytterligere tester og til og med feilaktig behandling, som kan gjøre skade.  

Brukermedvirkning i praksis!  

Du har en lovpålagt rett til å være med i beslutninger omkring egen helse. Et populært begrep er: Ingen avgjørelser om meg, uten meg. Dette er også det vi er opptatt av med denne kampanjen. Vi oppfordrer deg som pasient til å stille spørsmål omkring behandling og utredning, med mål om at du skal få mer innsyn og være bedre informert til å ta en mer aktiv del i beslutningene. Dette er brukermedvirkning i praksis! Dette er ikke ensbetydende med at du som pasient selv skal ta ansvar for riktig utredning og behandling, tvert imot, men at vi mener at de beste avgjørelsene tas av pasient og helsepersonell sammen.  

Hvordan skal jeg gjøre det?  

Kampanjen fokuserer på fire spørsmål helsepersonellet gjerne diskuterer, og som skal hjelpe deg som pasient å stille spørsmål som fører til en god og hensiktsmessig dialog mellom deg og din behandler. Disse spørsmålene er som følger:  

1.  Hvorfor må jeg ta denne testen/behandlingen?  

For å være sikker på at en test eller behandling er nødvendig, og har flere fordeler enn ulemper, er det viktig å vite noe om hva som er behovet for testen eller behandlingen. Hva vil et positivt svar endre? Vi har alle godt av å stoppe opp og tenke gjennom ting - også vi som er behandlere. Dette er for eksempel særlig relevant i henhold til vår anbefaling på bildediagnostikk. Dersom behandleren mistenker at du har et skiveprolaps i korsryggen, så er det ikke nødvendig å ta et bilde for å bekrefte dette. Er du over 30-år vil vi sannsynligvis finne aldersforandringer i ryggsøylen din, som kanskje bekymrer deg, men som er helt normalt. Vi kan også finne andre tilfeldige funn som ikke nødvendigvis har noen betydning for deg, men som likevel vil kreve videre testing – og ytterligere bekymring.  

2. Hva er risiko og bivirkninger?  

Få prosedyrer og behandling er helt uten risiko, og det er derfor viktig at du er klar over hva som faktisk er risikoen ved en prosedyre eller behandling. Medisiner kan for eksempel ha bivirkninger og andre former for behandling kan innebære risiko. Snakk med kiropraktoren din både om virkninger og bivirkninger, og om risiko både ved en test, en prosedyre eller ved behandling. Når du er informert tar du bedre valg! Kun du vet hvor plagsom en lyte er for deg, og hvilke risiko og bivirkninger du er villige til å gå med på for å få bedring.  

3. Hva skjer om jeg ikke gjør noe?  

Mange plager går over av seg selv. Derfor er det viktig å snakke med kiropraktoren din om hva som skjer hvis man velger å ikke gjøre noe. Kanskje behandleren har et annet bilde enn deg av din situasjon?  

4 .Hva er alternativene?  

Du trenger å vite alternativene før du kan være med på å gjøre kloke valg om egen helse. Også for en del utredninger er dette relevant: Har du for eksempel vondt i en hofte, og kiropraktoren oppfatter at det er tegn på aldersforandringer i hoften og foreslår bildediagnostikk for å se grad av endringer – hva skjer hvis du ikke tar bilder? Ofte er førstetiltaket for aldersforandringer i hoften trening – og det kan du fint forsøke uten at diagnosen er bekreftet med bildediagnostikk!  

Det vi håper du tar med deg fra kampanjen:  

Vi som helsepersonell inviterer deg som pasient til dialog, fordi de beste avgjørelsene tas av pasient og helsepersonell sammen. Still spørsmål, vær interessert, og ta et aktivt standpunkt i beslutninger knyttet til egen helse.  

Mer er ikke alltid bedre!  

Ønsker du å vite mer om kampanjen og våre anbefalinger? Sjekk ut kiropraktikk.no/gjorklokevalg 

RELATERTE ARTIKLER

En kiropraktor som gir behandling eller tjenester som blir dekket av folketrygden kan etter avtale få refusjon fra HELFO.

I Norge ble kiropraktikk en offentlig godkjent helseprofesjon i 1989. Norske kiropraktorer er autorisert etter lov om helsepersonell (helsepersonelloven) og plikter å etterleve denne i sin klini...

Kiropraktorer har spesialkompetanse på muskel- og skjelettlidelser. Hos kiropraktoren får du stilt din diagnose på grunnlag av sykehistore, klinisk undersøkelse og eventuelle ...