Kronikk: Med viten og vilje vender Støre ryggen til helseutfordringene som rammer folk flest.

Før ansvaret hvilte på Jonas Gahr Støres egne skuldre, pekte han på problemet og kalte det Solberg-regjeringens fallitt. Nå som han selv står ved roret, er det ikke interessant lenger. De store oppgavene løser vi sammen. Dette var slagordet Støre og Arbeiderpartiet smykket seg med gjennom valgkampen. En av de største helseutfordringene i landet er han likevel ikke interessert i å ta i.

Store grupper og enorme kostnader

Muskelskjeletthelse er definert som en av de seks store helseutfordringene i folkehelsemeldingen, men er ikke nevnt i Støre-regjeringens budsjettforslag for 2022 med ett eneste ord. Dette er lidelser som koster AS Norge over 250 milliarder kroner hvert år. Hver fjerde uføretryd skriver seg til smerter i muskler og ledd. Hver tredje sykemelding skyldes det samme problemet. Dette rammer over 1,5 millioner nordmenn hvert eneste år. Dette er lidelsen som rammer flest og koster samfunnet desidert mest penger. Likevel vil ikke politikerne ta i problemet. De vil ikke engang nærme seg problemet. For til tross for at Jonas Gahr Støre så sent som i august pekte på den økende graden av utbetalinger knyttet til uføretrygd som Solberg-regjeringens store feil, viser han selv ingen interesse for den største enkeltårsaken til sykefravær og uføretrygd. Det var da NAV i august i år avslørte at Norge i år, for første gang, vil passere 100 milliarder kroner i utbetalinger knyttet til uføretrygd, at Støre langet ut mot erkerivalen Høyre og sa de hadde feilet. 

Ansvarsfraskrivelse og svikt

Da Støre vant valget i høst fikk han en gylden anledning til rette opp denne feilen. En anledning til å ta tak i den største enkeltårsaken til sykefravær og uføretrygd. Det reviderte budsjettforslaget er den nye Regjeringens første mulighet til å adressere de store utfordringene. Men her er ikke muskelskjeletthelse nevnt med ett eneste ord. Landets nye Statsminister vender rett og slett ryggen til den største årsaken til at vanlige folk ikke kan gå på jobb. Det er ikke bare en alvorlig svikt fra øverste hold, det er et skoleeksempel på å at ord ikke matcher handling. Regjeringen har rett og slett valgt å overse en av de to største og dyreste helseutfordringene landet står ovenfor. Støre gjentar Ernas feil. Tallene knyttet til uføretrygd vil etter all sannsynlighet fortsette å stige, og det er selvsagt beklagelig, men de som rammes hardest er de som sliter med plagene. Vanlige folk som deg og meg. Men det er tydeligvis ikke «vanlige folks tur» denne gangen heller.

Vanlige folk i vanlige yrker rammes mest og må lide mest

Oslo Economics presenterte en rapport i 2019 kalt «Bærekraft i praksis». Den beskrev hvilke samfunnskostnader og -utfordringer rygg- og nakkeplager representerer i Norge i dag. Rapporten viste også at noen yrker er mer utsatte enn andre. Yrkene med høyest forekomst av ryggsmerter er pleie- og omsorgsarbeidere, førskolelærere, kokk/kjøkkenassistent, barnehage- og skoleassistent og industrioperatører. I tillegg til de forannevnte yrkene så utgjorde yrkene med høyest forekomst av nakke- og skuldersmerter frisør/kosmetolog, saksbehandler og vernepleier. Altså helt vanlige yrker med høy forekomst rygg- og nakkesmerter som rammer helt vanlige folk. Det er denne gruppen Regjeringen velger å forbigå i stillhet. Nedsatt muskelskjeletthelse er den store elefanten i rommet. Det finnes masse tiltak og strategier for de tre andre store folkehelseproblemene; Hjerte/kar, kreft og psykiske lidelser, men ingen for det største problemet; muskelskjelettlidelser. Muskelskjelettlidelser er ikke noe man «dør og blør av», det er sjelden blålysmedisin, men sammen med lettere psykiske lidelser er det hva som koster mest og plager flest. Og det rammer oss alle, men er overrepresentert særlig hos såkalt svake grupper; de med lav utdanning, lav sosioøkonomisk status, innvandrere og kvinner. Det er de som må bære byrdene i det stille.

Ingen enkel løsning eller «quick-fix»

Smertepasienter er en vanskelig gruppe for helsevesenet å håndtere og behandle da man ofte har sammensatte lidelser hvor følgelidelser som lettere angst og depresjon er vanlig. Disse gruppene av pasienter må ses av kompetent helsepersonell med diagnostisk kompetanse. Rask tilgang til diagnostikk og behandling øker sjansene for å komme raskt tilbake til arbeid og ut av smertespiralen. Vi hadde forventet at Regjeringen kom denne gruppen i møte med økonomiske støtteordninger som setter de i stand til å søke hjelp når det trengs samt en tydelig politisk prioritering av helsefeltet.

Krever politisk «ryggrad» med erkjennelse, tiltak og handlekraft

Når smerten hindrer aktivitet, skaper frykt og angst og leder til uførhet og utenforskap, må folk møtes med kunnskap, forståelse og strategier for veien ut av uføret. Regjeringen må vise forståelse overfor vanlige folks lidelser og ta inn over seg de enorme samfunnskostnadene dette medfører. Regjeringen må derfor snarest legge konkrete politiske strategier og planer for kunnskapsutvikling og -innhenting på muskelskjelettområdet. Konkrete tiltak i dette arbeidet bør bl.a. være å samle fagkunnskap og fremme fagutvikling igjennom tverrfaglig forskning slik at kunnskapsutviklingen skjer for hele helsefeltet og ikke kun monofaglig.

Espen Ohren, styreleder i Norsk Kiropraktorforening