Behandling av korsryggsmerter med manuelle teknikker alene har ikke effekt på pasientenes plager 

Journal of the American Medical Association, JAMA, publiserte et randomisert studie i august der funnene viser at behandling av korsryggsmerter med manuelle teknikker alene ikke har effekt på pasientenes plager. 

Studiet tar for seg pasienter som har hatt vedvarende korsryggssmerter sammenhengende i minimum 3 mnd. der gjennomsnittlig varighet lå på over seks år. Pasientene ble behandlet to ganger i uken over en treukers periode med manipiulasjons- eller mobiliseringsintervensjon som eneste behandling og forskerne fant at behandlingen ikke gav signifikant reduksjon av smerte eller bedring av funksjon. 

Fanger ikke opp den kliniske virkeligheten

Iben Axén, PhD, forskningsleder ved forskningsstiftelsen Et Liv i Bevegelse, kommenterer studiet som godt gjennomført, men hun påpeker at det ikke riktig fanger en klinisk virkelighet. Denne type manipulasjon/mobilisering vil sjelden stå alene, men derimot være et av flere tiltak i et sammensatt behandlingsforløp for denne pasientgruppen. 

—Det er ikke oppsiktsvekkende at ryggsmerter, som har vedvart i omkring seks år, behøver et mer sammensatt og tilpasset behandlingsforløp, der man tar i bruk mer enn en behandlingsmodalitet. I Sverige har vi dessuten sett at visse av disse pasientene med langvarig smerte behøver oppfølging over noe lenger tid, og oppnår signifikante effekter av kiropraktisk behandling. Men da er det ikke spørsmål om bare manuell behandling, pasientene i studiet fikk også bløtvevsbehandling, informasjon om smerte og selvhjelp samt råd om trening med mer, sier Axen. 

Trenger mer forskning 

—Her har vi et godt eksempel på hvor viktig det er med god og grundig forskning, sier Espen Ohren, styreleder i Norsk Kiropraktorforening.  

—Manipulasjon og mobilisering er blant sentrale tiltak utført av kiropraktorer i behandlingen av pasienter med akutte og kroniske korsryggsmerter. Eksisterende retningslinjer anbefaler manipulasjonsbehandling som et av tiltakene som kan forsøkes i behandlingen av pasienter med kroniske korsryggsmerter. Dette studiet indikerer at vi trenger mer forskning på tilnærminger, bl.a. hvem behandlingen er effektiv for, hvem som behøver ulike tiltak og når i forløpet disse skal settes inn, for å finne trygge og effektive behandlingstiltak til bruk i primærhelsetjenesten, som vil ivareta og hjelpe de kroniske korsryggspasientene på best mulig måte. 

Kort oppsummering av studiet 

Effect of Spinal Manipulative and Mobilization Therapies in Young Adults With Mild to Moderate Chronic Low Back Pain A Randomized Clinical Trial Thomas et al, JAMA Netw Open. 2020;3(8): e2012589. 

Studien undersøkte unge voksne i alderen 18 til 45 år, som hadde hatt korsryggsmerter i minst 3 måneder (med smerter alle, eller de fleste dager) som årsak til at de oppsøkte hjelp. Gjennomsnittlig smerteopplevelse, minst 2/10 og funksjonshemming på minst 4/24 (Roland Morris). Før de deltok i studien, ble respondentene undersøkt for å avgjøre om minst 3 av 4 predikatorer for suksess i behandlingen var til stede (Ingen strålende smerter under kneet, Fear Avoidance Beliefs Questionnaire Work subscale < 19, minst 1 hypo-mobilt lumbalt segment og minst en av hoftene klarer > 35 grader internrotasjon). 

162 individer deltok i studien, hvorav 57% var kvinner. Gjennomsnittsalder var 25 år. Gjennomsnittlig varighet på ryggsmertene var 6,2 år. Pasientene ble randomisert til henholdsvis manipulasjon, mobilisering eller “sham” (ineffektiv laser). Alle fikk 2 behandlinger per uke over 3 uker av osteopater eller fysioterapeuter med minst 3 års erfaring. Respondentene kunne ta reseptfrie medikamenter under tiden studien varte. Hverken behandlende kliniker eller deltakende pasienter var klar over at laserbehandlingen ikke var reell. 

Ved studiestart hadde deltakerne en gjennomsnittlig smertescore på 4,3/10 og en gjennomsnittlig funksjonshemming på 9,9/24. 

3 dager og 4 uker etter avsluttet behandling ble smerter og funksjonshemming målt på nytt, og man fant ingen forskjell mellom gruppene. Smertene avtok for samtlige, men ikke så mye at det var klinisk relevant, og deltakere som forventet mest av behandlingen opplevde den største reduksjonen i smerter. Funksjonshemming ble ikke påvirket av behandling og forventninger.