|

Unødvendige henvisninger gir dyre forløp og dårligere pasienter 

De fleste pasienter med muskelskjelettplager håndteres effektivt av fastleger, kiropraktorer og fysioterapeuter — i tråd med både norske og internasjonale anbefalinger. Likevel ender for mange pasienter i spesialisthelsetjenesten uten at nødvendig primærbehandling er forsøkt. Dette er en feilprioritering med store konsekvenser. 

Norsk forskning viser at majoriteten av pasienter med muskel- og skjelettplager (MSK) håndteres effektivt i førstelinjen. De fleste klarer seg med én eller noen få konsultasjoner hos fastlege, kiropraktor eller fysioterapeut. Samlet sett ferdigbehandles nær 90 prosent i primærhelsetjenesten. Dette er en billig og effektiv modell i tråd med internasjonale retningslinjer», viser nyere norske registerdata.

Likevel er regnskapet blodrødt

Jørgen Jevne er kiropraktor, fysioterapeut og fagrådgiver i NKF. Han har sett nærmere på forskningen som er gjort på MSK-feltet og skrevet en lengre artikkel om hvordan systemet er rigget for feilbehandling og økte kostnader. I artikkelen “Unødvendige sykemeldinger og henvisninger koster milliarder” skriver han:

De samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til MSK-plager anslås til omtrent 250 milliarder kroner årlig. Langvarige smerter koster Norge 128 milliarder kroner i året, hvor 80–100 milliarder er relatert til MSK-plager. Over 30 prosent av alt sykefravær skyldes smerter i kroppen, spesielt i fysisk tunge yrker.

Få pasienter driver mesteparten av kostnadene

Cirka 12 prosent av pasientene står for en uforholdsmessig stor del av utgiftene. Kombinert bruk av flere tjenester fordyrer: Pasienter som bruker både fastlege og fysioterapi koster rundt 20 ganger mer enn gruppen som kun går til kiropraktor. Blant de 5 prosent dyreste pasientene er henvisning til spesialisthelsetjenesten med påfølgende utredning og operasjon ofte hoveddriveren.

Sykmelding er ofte feil tiltak

Retningslinjer slår fast at sykmelding sjelden er riktig som primærtiltak ved MSK-plager. Uten parallelle, målrettede tiltak (ergonomi, tilrettelegging, variasjon, hjelp-til-selvhjelp) kan sykmelding bli starten på utenforskap, ensomhet og forverring. 35 prosent av langtidssykmeldte er ikke tilbake i jobb tre måneder etter endt sykmelding. Av dem som har vært sykmeldt mer enn 12 uker, er i snitt 14 prosent fortsatt ute av arbeid ett år senere.

For mange henvises for tidlig

Registerdata indikerer at bare 30–50 prosent hadde fått adekvat førstelinjebehandling før innleggelse og operasjon. Internasjonale og nasjonale retningslinjer anbefaler langvarig, konservativ behandling før spesialist-henvisning vurderes – med unntak for sjeldne, akutte tilfeller. Nyere forskning peker også på at selv komplekse MSK-tilfeller bør håndteres i spesialiserte førstelinjesentre med helhetlig, biopsykososial tilnærming (f.eks. kognitiv funksjonell terapi).

Hvorfor

Hvorfor henvises da så mange til spesialisthelsetjenesten uten at anbefalt behandling er prøvd først? Jevne mener svaret er sammensatt, men en anser at en kombinasjon av uvitenhet, manglende kunnskap, ressurspress og krevende pasientforløp er sannsynlige faktorer. Han skriver:

I en presset allmennpraksis kan sykmelding, medikamenter og tidlig bildediagnostikk oppleves tidseffektivt – men dette bryter med anbefalingene. God praksis krever samtale, klinisk undersøkelse, kognitiv atferdsterapi og delt beslutningstaking. Dagens refusjonsordninger belønner ubevisst henvisninger, sykmeldinger og utredninger fremfor tidkrevende, effektive tiltak i førstelinjen.

Arbeidslinja – den viktigste investeringen

Norge står foran en varslet arbeidslivskrise: I 2025 står 700 000 i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet (20,5 prosent). MSK-plager er en av de hyppigste årsakene til legemeldt sykefravær og uførhet. Å redusere antallet høykostpasienter med ett prosentpoeng kan gi milliardbesparelser, men er krevende. Samfunnsøkonomisk er det mer effektivt å hindre videre økning i utenforskap ved å holde flere i arbeid.”. Det handler om å bruke riktig, så vi får mer helse per krone. 

Anbefalte tiltak

Jevne anbefaler følgende tiltak:

  • Styrk førstelinjen: Prioriter helhetlige, evidensbaserte forløp i primærhelsetjenesten.
  • Belønn riktig praksis: Endre refusjoner slik at klinisk arbeid, oppfølging og funksjonsfremmende tiltak lønner seg.
  • Færre unødvendige henvisninger: Følg retningslinjene og dokumentér konservativ behandling før spesialistvurdering.
  • Jobb-bevaring som mål: Systematisk fokus på arbeidsdeltakelse, tilrettelegging og tidlig funksjonsrettet oppfølging.
  • Spesialiserte førstelinjesentre: Tilbud til komplekse MSK-forløp med biopsykososial tilnærming.

Les rtikkelen “Unødvendige sykemeldinger og henvisninger koster milliarder” her.