Kiropraktorens ansvar som autorisert helsepersonell

Norske kiropraktorer er autorisert etter lov om helsepersonell (helsepersonelloven) og plikter å etterleve denne i sin kliniske praksis.


Kiropraktorene er blant de profesjonsutdannede gruppene som inngår i begrepet autorisert helsepersonell. Helsetjenestene fyller viktige funksjoner i samfunnet og for den enkelte pasient og bruker, og det stilles strenge krav til helsepersonells yrkesutøvelse, kvalifikasjoner og rolleforståelse.

Autorisert helsepersonell har godkjent helsefaglig utdanning og er autorisert av myndighetene til å utøve sitt yrke på en forsvarlig måte. I Norge må helsepersonell ha autorisasjon fra Helsedirektoratet for å kunne praktisere.
For å få autorisasjon som kiropraktor i Norge må man ha fullført en godkjent utdanning på masternivå i kiropraktikk.
I tillegg er det følgende tilleggskrav for oppnå autorisasjon.

Norden
Syddansk Universitet (SDU) er foreløpig eneste universitet i Norden som er akkreditert av European Council on Chiropractic Education (ECCE). ECCE-akkreditering er en forutsetning for medlemskap i Norsk Kiropraktorforening og er et kvalitetsstempel på skole og utdanningsløp. 

Autorisasjonssøkere fra nordiske land behandles etter EØS-regelverket. Les mer på Helsedirektoratets nettsider. 

EU/EØS 
Kiropraktorutdanning fra innenfor EU/EØS er ikke harmonisert gjennom EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv, og utdanningsinnholdet må derfor dokumenteres for søkere. Siden Brexit fortsatt ikke er ferdigstilt, vil studenter fra britiske utdanningsinstitusjoner fortsatt falle inn under EU-reglementet. På sikt vil sannsynligvis studenter fra Storbritannia også måtte følge reglene som gjelder for utdannelser fra utenfor EU/EØS. 

Søkere fra EU/EØS må gjennomføre Trinn 1 for søknad til autorisasjon. Søknaden må inneholde vitnemål/diplom, «diploma supplement» og en detaljert oversikt i form av fagplan fra utdanningen som viser konkret faginnhold og lengde på utdannelse. Les mer på Helsedirektoratets nettsider. 

Utenfor EU/EØS 
Fra og med 1. januar 2017 stilles det nye krav for å oppnå autorisasjon for søkere med utdanning utenfor EU/EØS og Sveits. 
Søknadsprosessen er basert på to trinn; der første trinn er likt som for utdanning innen EU/EØS. Enkelte land er unntatt regelen, mer informasjon om dette finnes på helsedirektoratet.no. 

I trinn 2 må søker dokumentere å ha gjennomført en rekke tilleggskrav og rett til autorisasjon oppnås når alle tilleggskravene er gjennomført og bestått. 

  • Språkkrav som må være oppfylt før du kan starte i turnus (gjelder ikke dersom du kan dokumentere kunnskap og ferdighet i norsk, svensk eller dansk, f.eks ved eksamen i norsk, fullført alle årene i norskspråklig 9-årig eller 10-årig grunnskole. Ytterligere informasjon Helsedirektoratets nettsider.
  • Kurs i nasjonale fag (kan gjennomføres før, i eller etter turnustjenesten) – OBS: dette gjelder norskspråklige studenter. Kurset skal gi kunnskap om oppbygging og organisering av helsetjenesten i Norge, helse- og sosialrett, kulturforståelse og nasjonale satsningsområder. Kurset går over 2 samlinger på en uke med 4 ukers mellomrom, der du jobber med nettbaserte oppgaver.
  • Turnustjeneste

Mer informasjon om kravene finnes på Helsedirektoratets nettsider.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er etablert gjennom pasientskadeloven som et organ som behandler alle krav om erstatning på grunn av pasientskader i Norge.

Alle Kiropraktorer i Norge er forpliktet ved lov, til å må selv melde fra om virksomheten sin og betale tilskudd til NPE.
Våre medlemmer betaler NPE-avgift gjennom medlemskapet i foreningen.

Dersom en pasient opplever å ha fått en skade som følge av behandling hos kiropraktor skal de henvende seg til NPE med kravet sitt. NPE har informasjon til pasienter om hvordan krav skal sendes inn på nettsidene sine.  

Dokumentasjonsplikt – journalføring 

Plikten til å føre journal følger av helsepersonelloven § 39, der det fremgår at «den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient.» Helsepersonelloven § 40 fastslår at journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og at den skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, «samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov».  

Nærmere regler om pasientjournalens innhold og ansvar for journalen, herunder om oppbevaring, overdragelse og sletting av journal finnes i pasientjournalforskriften.  

Det følger av forskriften § 10 at nedtegning i journalen skal skje «uten ugrunnet opphold etter at helsehjelpen er gitt». Det betyr at du må føre journal fortløpende når du gir pasientene behandling, eventuelt umiddelbart etter behandlingen er gitt. 

Ny personopplysningslov trådte i kraft i 2018, og denne loven gjennomfører EUs personvernforordning (GDPR) i Norge. Personvernforordningen stiller skjerpede krav til helsepersonellets ansvar for retting, sletting, utlevering og tilgang til journaler. 

Utlevering og kommunikasjon av journalopplysninger
Journalen består av taushetsbelagte opplysninger om pasienten, og enhver bruk og kommunikasjon av opplysningene må derfor vurderes i lys av bestemmelsene som regulerer taushetsplikten.  

Etter helsepersonelloven §§ 25 og 45 skal samarbeidende helsepersonell og helsepersonell som skal yte helsehjelp, ha tilgang til nødvendige og relevante helseopplysninger. Taushetsbelagte opplysninger kan derfor deles når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Formålet med bestemmelsene er å bidra til forsvarlig og hensiktsmessig behandling og oppfølging av pasienten. Opplysningene kan deles «med mindre pasienten motsetter seg det». Pasienten har rett til å reservere seg mot at opplysningene gis, selv om opplysningene kan være nødvendig for å yte helsehjelp. Vilkåret er utformet slik at pasienten kan motsette seg deling, men at det ikke kan være nødvendig med et eksplisitt samtykke fra pasienten. Pasientens antatte samtykke er sentralt, og ved tvil bør helsepersonellet spørre pasienten.  

Epikrise 
Helsepersonelloven § 45a tredje ledd definerer hva som menes med epikrise: «Med epikrise menes sammendrag av tilgjengelige journalopplysninger i tilknytning til undersøkelse eller behandling av en pasient som er nødvendige for at videre behandling eller oppfølging av pasienten innenfor helse- og omsorgstjenesten kan skje på en forsvarlig måte». Bestemmelsen regulerer utarbeidelse og oversendelse av epikrise ved utskrivning fra helseinstitusjon eller ved utført behandling hos spesialist.  

Det stilles ikke krav om samtykke fra pasienten før epikrise sendes, men pasienten bør gis anledning til å opplyse om hvem epikrisen skal sendes til. Som hovedregel skal epikrise sendes ved utskrivning fra helseinstitusjon til innleggende eller henvisende helsepersonell, til det helsepersonellet som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, og til pasientens fastlege. Det skal også sendes epikrise ved poliklinisk behandling eller behandling hos spesialist.  

Forsvarlighetsnormen er en grunnleggende norm som gjelder for alle som har autorisasjon som helsepersonell. Normen stiller strenge krav til helsepersonells yrkesutøvelse både faglig og etisk. Kiropraktoren er forventet å leve opp til den høye standarden forsvarlighetsnormen representerer. NKFs Etiske råd er et organ for behandling av etiske spørsmål knyttet til kiropraktorers yrkesutøvelse. Les mer om Etisk Råd og foreningens etiske regler.

Forsvarlighetsnormen gjelder den faglige utførelsen av arbeidet som kiropraktor, men stiller også krav til alle andre sider ved yrkesutøvelsen, og noen ganger også forhold utenfor jobben. Det er derfor viktig at alle kiropraktorer er godt kjent med hva normen går ut og på har en praktisk tilnærming til hva den betyr i praksis.

Plikten til å holde seg faglig oppdatert er en side av forsvarlighetsnormen. Alle medlemmer an Norsk kiropraktorforening plikter å holde seg faglig oppdatert. I NKFs lover er det bestemt at medlemmene skal gjennomføre godkjent etterutdanning. Landsmøtet vedtok i 2005 at medlemmer skal gjennomføre 30 timers etterutdanning per år eller et totalt timeantall på 150 timer over 5 år. 

Helsepersonell er underlagt en lovpålagt taushetsplikt. Taushetsplikt kan defineres som en plikt til å holde opplysninger hemmelig. Helsepersonells taushetsplikt fremgår av helsepersonelloven § 21.