Bekkensmerter

Bekkensmerter er definert som smerter mellom den øverste linjen på hoftebenet og glutealfolden (der låret møter rumpeballen). Smertene kan i mange tilfeller også kjennes på baksiden av låret og fremover ved lysken og skambenet. Bekkensmerter kan forekomme hos begge kjønn, men regnes for å være nært forbundet med graviditet. Om lag 20% av gravide opplever smerter i bekkenet og 7% etter fødsel. Når plagene vedvarer utover barseltiden, kalles det kronisk bekkenleddsyndrom.

Kunnskap om årsakene til bekkenleddsplager er mangelfull. De aller fleste bekkensmerter anslås å ha en multifaktoriell årsakssammenheng, hvor både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer spiller inn. I noen få tilfeller, slik som for eksempel ved traume eller revmatisk sykdom, har smertene spesifikke årsaker.

Hos gravide regnes både hormonelle og mekaniske faktorer som mulige årsaksforklaringer. Svangerskapshormonet relaksin synes å være hovedansvarlig for den fysiologiske bløtgjøringen av ligamentene rundt bekkenleddene, men studier har ikke vist noen entydig sammenheng mellom relaksinnivå og plager.

Det har blitt hevdet at motorisk kontroll av bekkenet kan ha en påvirkning på bekkenleddsplager. Dette støttes blant annet ved at kvinner med bekkensmerter synes å ha nedsatt evne til å stabilisere bekkenet, og et avvikende aktiveringsmønster av rygg og bekkenmuskulatur.

Det finnes en rekke ulike behandlingstilbud for mennesker med bekkenleddsplager, men de fleste er bygget på mangelfull dokumentert kunnskap. Mye tyder på at behandlingen har bedre effekt dersom den er tilpasset den spesifikke pasienten.

Kiropraktisk behandling tar utgangspunkt i å gjenopprette normal funksjon og lindre smertene. Mange opplever god effekt av manipulasjon eller mobilisering, på kort sikt. Svært ofte tilbys den manuelle behandlingen sammen med råd og veiledning om aktivitet og trening. Dette er i tråd med anbefalingene fra de europeiske retningslinjene for bekkenleddsplager om individualiserte øvelser. I tillegg kan kiropraktoren hjelpe deg med kostholdsendring, stressmestring og ulike avspenningsteknikker, dersom dette skulle være nødvendig. I hvert tilfelle skreddersys en individuell behandlingsplan basert på en totalvurdering av pasientens helse. Behandlingen utføres alltid i samråd med deg som pasient.