Spesialist og årets kiropraktor

Foto: Øistein Holm Haagensen

Det ble dobbelt opp for Kristin Lo Nystrøm under gallamiddagen på Faglig kongress. Først ble hun, som én av 16 kiropraktorer, tildelt diplom for gjennomført spesialistforløp i barne- og ungdomskiropraktikk. Like etter utropte Espen Ohren henne som årets kiropraktor! Selv sier hun at hun er veldig stolt av utmerkelsen, men først og fremst er det arbeidet med spesialistforløpet hun setter høyest.

Den engasjerte Larvikskiropraktoren fattet interesse for behandling av barn og unge allerede i studietiden på AECC på midten av nittitallet. Da hun kom hjem til Norge fikk hun turnusplass hos Øystein Ogre i Fredrikstad. Ogre hadde samarbeidsavtaler med de nærliggende helsestasjonene og Nystrøm fikk derfor fullt utløp for sin faglige fordypning allerede i sitt første år som kiropraktor.

Siden har det ballet på seg og i 2017 fullførte hun sin mastergrad i pediatri. Til daglig jobber Nystrøm ved Kiropraktorhuset i Larvik. Hun tar imot pasienter i alle aldre, men jobber i hovedsak med barn og unge med muskel- og skjelettproblemer. Godt tverrfaglig samarbeid med kolleger, fastleger, helsestasjoner og barneavdelingene på sykehusene i Vestfold og Telemark har gjort at hun ofte får barn og unge henvist for utredning og behandling. 

Nystrøm har de siste årene vært sentral i oppbyggingen av NKFs første profesjonsspesifikke spesialistforløp. Det var for dette arbeidet hun ble kåret til årets kiropraktor. Hun ble først medlem i Foreningen for barne- og ungdomskiropraktikk (NKBK) for omlag fem år siden. Nå sitter hun som leder.Arbeidet med å få i stand et spesialistforløp for barne- og ungdomskiropraktorer har tatt tid.

– Først og fremst ønsket vi å lage et forløp som både var praktisk og klinisk rettet, forteller Nystrøm. – Det var Elisabeth Aas Jakobsen som var først ute med ideen, men vi var alle innforstått med at dette var et arbeid som både var tid- og resurskrevende, og som innebar at vi alle jobbet mot et felles mål.

– Noe av bakgrunnen for at vi mente vi hadde behov for et spesialistforløp var at vi opplevde at alle satt på sin egen tue, og det var liten eller ingen kommunikasjon oss kolleger imellom. Vi ønsket å lage et faglig fellesskap der vi kunne nyte godt av hverandres kunnskap. Så da vi lagde spesialistforløpet handlet det i veldig stor grad om å utdanne kolleger som kunne være spydspisser for faget innad. Kolleger som kan drive faget videre til gode for hele profesjonen vår. Første steg for å få til dette ble et samarbeid med STAMI om å utdanne veiledere som skulle drive med kollegaveiledet utdanning.

Nystrøm forteller at det formelle spesialistforløpet er bygget opp etter inspirasjon fra spesialistveilederne i de regionale helseforetakene, slik at det skal være noenlunde synonymt med hva spesialister i andre faggrupper går igjennom.

– I korte trekk består forløpet av en teoretisk mastergrad i bunn, pluss ett år spesialisering med kollegaveiledning i gruppe og hospitering – enten i privat praksis eller på sykehus. Vi ønsker å bygge forløp som har en noenlunde lik uavhengig av hvilken fagspesialitet du velger å utdanne deg innen, sier Nystrøm med henvisning til de andre interessegruppene som er i gang med å danne lignende forløp.

Selv om det har tatt tid er Nystrøm imponert over arbeidet de har fått til. Det har derimot ikke kun vært plankekjøring hele veien. Foreningen opplevde motstand fra både barneleger og helsesøstre da de forsøkte å få i stand ordninger for hospitering på sykehusene.

– Vi sendte blant annet ut et informasjonsskriv til alle sykehusene i Norge om at kiropraktorer under spesialisering vil komme til å søke om å være med å hospitere. Mest for å lære hverandre å kjenne og se hvordan andre faggrupper jobber med de samme pasientgruppene. Vi opplevde da at noen sykehus takket nei og unnskyldte seg med at de hadde så mange andre hospitanter som de måtte ta vare på gjennom andre avtaler.

– Deretter ble dette rapportert til Norsk barnelegeforening som rådet sine medlemmer til ikke å ta inn kiropraktorer til hospitering. Det samme gjorde foreningen for helsesøstre inn mot de ulike helsestasjonene.

– Vi har hatt mange samtaler i etterkant der vi påpeker at helselovverket legger opp til samarbeid på tvers av profesjoner og faggrupper, men det de stort sett bruker som argument er at vi ikke har hospiteringsavtaler slik som universiteter og høyskoler har. Dette er for øvrig noe vi håper spesialistutvalget kan hjelpe oss med.

Nystrøm påpeker at bakgrunnen for at de noen steder har møtt motstand i det offentlige helsevesenet kan ha noe å gjøre med at folk ofte, men feilaktig, kun forbinder barne- og ungdomskiropraktikk med behandling av såkalte ”kolikkbarn”.  

– Det er en misforståelse å tro at dette kun dreier seg om å behandle barn som gråter. Det handler mye mer om å få kunnskap om muskel- og skjelettplager hos den oppvoksende generasjon, og dele denne på tvers av faggrupper. Mer kunnskap om barn og unges plager er svært viktig, spesielt med tanke på at disse plagene ofte starter i tidlig alder og fortsetter senere i livet, forteller hun.

Per i dag er det totalt 16 spesialister i barne- og ungdomskiropraktikk i Norge. Tre nye ventes allerede til neste år, og NFBK regner med å få inn tre til fire søknader i 2021. Foreningens hovedmålsetting er å øke interessen og bevisstheten rundt smerteproblematikk hos barn og unge. Nystrøm påpeker at dette er et viktig arbeid fordi barn og unge utgjør en betydelig mengde av pasientgrunnlaget til en kiropraktor.

Personlig opplever hun at mange nyutdannede hverken har erfaring med behandling av barn og unge, eller har sett barn i løpet av turnustiden.

– Vi håper at dette spesialistforløpet ikke bare skal utdanne barne- og ungdomskiropraktorer, men også kan være med på å heve interessen og kvalitetsnivået rundt denne pasientgruppen for alle kiropraktorer. Målet vårt er at så mange norske kiropraktorer som mulig skal være kompetente og trygge på å behandle barn, avslutter hun. 

RELATERTE ARTIKLER

En kiropraktor som gir behandling eller tjenester som blir dekket av folketrygden kan etter avtale få refusjon fra HELFO.

I Norge ble kiropraktikk en offentlig godkjent helseprofesjon i 1989. Norske kiropraktorer er autorisert etter lov om helsepersonell (helsepersonelloven) og plikter å etterleve denne i sin klini...

Kiropraktorer har spesialkompetanse på muskel- og skjelettlidelser. Hos kiropraktoren får du stilt din diagnose på grunnlag av sykehistore, klinisk undersøkelse og eventuelle ...