Ny forskningrapport: Rygg- og nakkeplager rammer 1,2 millioner nordmenn hvert år - og er største enkeltårsak til yrkesfravær

F.v Generalsekretær i Norsk Kiropraktorforening, Hans Otto Engvold, Styreleder i Norsk Kiropraktorforening, Espen Ohren, Gruppeleder, Høyres bystyregruppe, Hilde Onarheim, Senior Partner i Oslo Economics, Erik Magnus Sæther, Professor i Fysioterapi ved UiB, Jan Magnus Bjordal. 

For aller første gang er det utarbeidet en egen samfunnskønomisk analyse av rygg- og nakkeplager i Norge. Rapporten, som er utarbeidet av Oslo Economics,  viser tydelig behov for å iverksette satsinger som kan bidra til å redusere  rygg- og nakkeplager. 
Rapporten dokumenterer at disse plagene alene koster Norge 165 milliarder kroner i tapt helse, og belaster helsevesenet 8,7 milliarder årlig.  

Seniorpartner i Oslo Economics, Erik Magnus Sæther presenterte og analyserte rapporten til politikere, presse og ansatte på UiB tirsdag 25.juni.

– Strakstiltak for de som plages kan gi økt livskvalitet, redusere behovet for helsetjenester og bidra til større grad av deltakelse i arbeidslivet. I tillegg er det viktig med forebyggende tiltak, særlig når det gjelder livsstilsrelaterte risikofaktorer som røyking, overvekt og fysisk inaktivitet, sier Sæther.  

Rammer flest kvinner 
Årsaken til det store sykefraværet grunnet rygg- og nakkeplager er sammensatt. Dagens illevarslende tilstand utfordrer velferdsstatens bærekraft. 
I rapporten kommer det frem at over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager, er kvinner i yrkesaktiv alder.  

– Rygg- og nakkeplager er den viktigste enkeltårsaken til ikke-dødelig helsetap i Norge, og kan derfor anses som et folkehelseproblem, sier Sæther. 

– Denne problemstillingen er omfattende og økende. Når vi i tillegg vet at kun halvparten av yrkesaktive står i jobb frem til pensjonsalder, er det viktig å belyse det enorme helseproblemet for befolkningen og samfunnet, og spisse tiltak som treffer pasientgruppen direkte. Her vil enhver liten bedring kunne gi store besparelser og hjelpe mange, sier Ohren. 

En kiropraktorutdanning i sikte
Tallenes klare tale presser frem behovet for nytenkning og konkrete tiltak.  

Kiropraktorer er en del av primærhelsetjenesten og omtales i rapporten. Til tross for at kiropraktorer i Norge er offentlig autorisert helsepersonell med refusjon fra HELFO, og rett til både å henvise og sykmelde, står de per dags dato uten en nasjonal utdanning.  

Espen Ohren, styreleder i Norsk Kiropraktorforening, er fornøyd med at man nå får helt ferske tall som viser behov for satsinger på muskelskjeletthelsefeltet. En konkret satsing det har vært arbeidet lenge med, er en nasjonal kiropraktorutdanning med tverrfaglig forskning i primærhelsetjenesten. Det er nå et omforent ønske blant både politikere og universitetet i Bergen å etablere kiropraktorutdanningen med oppstart i 2021. 

–  Kiropraktorutdanning i Bergen er viktig for fagutvikling, samhandling mellom studenter og faggrupper, og felles tverrfaglig forskning. Myndighetene har ansvar for å ivareta pasienter med muskel- og skjelettsykdommer. Da spesielt innen rygg- og nakkeplager som er Norges dyreste helseproblem og største årsak til tapt helse og yrkesfravær. Likeså er det viktig å kvalitetssikre og dimensjonere utdanningen ut ifra nåværende og fremtidige behov, sier Ohren. 

Ohren løfter frem at resultatet av rapporten synliggjør og forsterker viktigheten av å utføre konkrete satsninger på muskel- og skjelettfeltet. Det må satses på diagnostikk, behandling og koordinering av pasienter med rygg- og nakkeplager i primærhelsetjenesten. Ved å samle forskning og utdanning innen kiropraktikk, medisin og fysioterapi blir Bergen «Primærhelsehovedstaden» i Norge.

28. juni 2019, skrev Bergens Tidende:

«UiB ønsker å etablere en femårig kiropraktorutdanning og venter på klarsignal fra regjeringen.

– Vi trenger 12,6 millioner første året og kan være i gang fra 2021, sier dekan Per Bakke.

Likeså vil UiB lage en utdanning der mye av undervisningen de første årene er felles med medisinstudentene.

– Vi tror dette også vil styrke medisinutdanningen, ved at fremtidens leger har større kunnskap om kiropraktorfaget, sier Bakke.

– Å bygge opp en kiropraktor­utdanning betyr også å bygge opp et forskningsmiljø for muskel og skjelett som kan tiltrekke seg unge ambisiøse forskere, legger han til.

Høyres Hilde Onarheim har jobbet for kiropraktorutdann­ ingen til UiB i flere år.

– Vi er like før et gjen­nombrudd. Hvis regjeringen i høstens budsjett gir midler til å prosjektere, er det et viktig signal, sier hun.»

 
Kontakter

Erik Magnus Sæther, Senior Partner i Oslo Economics 
ems@osloeconomics.no 
+47 940 58 192 

Espen Ohren, Styreleder i Norsk Kiropraktorforening 
ohren@kiropraktikk.no 
+47 917 72 220

Lenke til NTBs sak

Last ned rapporten her:

RELATERTE ARTIKLER

Torsdag 29. september var NKF invitert til høring på Stortinget om meldingen ”Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering”. Foreningen brukte sin taletid til &...

Forskere ved University of Ontario Institute of Technology er i disse dager i gang med å utvikle et innovativt verktøy som skal kartlegge funksjon og funksjonshemming hos pasienter med sm...

Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat datert 20. juni 2016.  Norsk Kiropraktorforening støtter departementets forslag om automatisering av egenandelstak 2 og avv...