Trykkerud på trykk

Med boken “Et liv i Bevegelse – uten smerte” tar Torleif Olsen Trykkerud (88) oss med på en liten reise tilbake i historien. Boken er en personlig fortelling fra livet som kiropraktor fra 1963 og fram til i dag. 

Det er tirsdag og klokken nærmer seg tolv. Torleif skulle vært på vei til Skiens Kaffehus. Avtaleboken ville være ryddet til denne pausen, for hver tirsdag klokken tolv møtes Skiens herrer, advokater, forretningsfolk, legen, glassmesteren og byens kiropraktor over krusets dampende kant for å dyrke den gode samtalen. Tirsdagene på Kaffehuset var en fast avtale hver uke gjennom hele Torleifs yrkesaktive liv som kiropraktor. Nå er han pensjonist og av gjengen på Kaffehuset, som på det meste talte 40 personer, er det bare tre tilbake, og de møtes ikke lengre. Denne tirsdagen har Torleif derfor invitert NKF på tirsdagskaffe hjemme i egen stue, for å snakke om boken han nylig har gitt ut.   

Trykkerud har levd et usedvanlig innholdsrikt liv, og i boken tar han oss med på en historisk reise fra han kom til verden, under beskjedne kår, på et lite småbruk i Telemark på 30-tallet og helt fram til i dag. Det er ingen roman, det er heller ingen klassisk historiefortelling. Boken er et knippe små fortellinger satt i rekkefølge som på sitt unike vis gir et innblikk i hvordan verden, kiropraktikken og klinikklivet har utviklet seg på disse årene. 

Fikk et spark bak

Årsaken til at Torleif ble kiropraktor bunner i at han som ung idrettsmann ved et tilfelle opplevde å bli sparket hardt i baken. Sparket ga unge Trykkerud sterke, brennende, smerter ved belastning av benet. Legen ba ham legge idrettskarrieren på hylla og ga ham en rekvisisjon til fysioterapi. Pliktoppfyllende droppet Torleif idretten og brukte deretter fritiden som frivillig i Røde Kors Hjelpekorps. Rekvisisjonen ble liggende i innerlommen, og både den og smertene ble med på lasset da han han flyttet til Fredrikstad hvor han etter hvert ble formann av Gressvik Røde Kors Hjelpekorps. I den forbindelse møtte han en mann som sa at den rekvisisjonen han gikk og bar på, den kunne han bare kaste - han skulle selv introdusere ham for en som faktisk kunne hjelpe. Dette ledet frem til Torleifs første møte med Olav Kaugerud og kiropraktikken. Han skriver i boken;

Denne tilfeldigheten skulle vise seg å forandre hele mitt framtidige liv. Ikke alle tror på tilfeldigheter, noen mener det som skjer det skjer, mans andre sier at alt er forutbestemt. 

Garantert av Gonstead 

Bekjentskapet med NKFs daværende styreleder, Olav Kaugerud, forandret alt for Torleif. På denne tiden var de knappe 12 kiropraktorer i Norge og Kaugerud, som var brennende engasjert i faget, fanget fort interessen til Torleif.  

—Han mente nok jeg passet perfekt til å studere kiropraktikk med min bakgrunn i Hjelpekorpset. Da han så at jeg var interessert gikk han raskt i gang med å finne løsninger på hvordan vi kunne få meg over til Amerika for å ta fatt på studiene. 
 

Noe studielån var det ikke snakk om på denne tiden, skulle Torleif studere ville han måtte gjøre dette ved siden av full jobb. En jobb i USA krever at han kommer inn i landet med på emigrantvisum, noe han bare kunne få dersom en amerikaner kunne garantere for ham. Torleif var heldig. Familien hadde noen norsk-amerikanske venner og gjennom dem ble det etablert kontakt med en amerikaner som var villig til å garantere for Torleif. Og verden er ikke alltid så stor likevel. Den som endte opp med å garantere for ham, ved en ren tilfeldighet, var ingen ringere enn Dr. Clarence Gonstead, en relativt godt kjent mann for de aller fleste kiropraktorer.  

Med båten til Amerika 

1963, året Torleif fyller 30 år, reiser han til USA for å studere kiropraktikk ved Palmer College i Davenport. Sammen med Georg Rasmussen entrer han båten “Stavangerfjord” og legger ut på den ni dager lange turen over Atlanterhavet. Studietiden blir innholdsrik for Torleif og er godt beskrevet i boken. Når han vender nesen hjem etter endt utdannelse har han både hustru og en behandlingsbenk i bagasjen - livet som kiropraktor kan endelig begynne. 
Boken skildrer livet til Torleif gjennom de ulike fasene og beskriver også hvordan kiropraktorene måtte kjempe en kamp for å bli anerkjent for sitt fag her til lands. 

—Kaugerud var grunnen til at jeg ble kiropraktor. Han var en nær venn i mange, mange år og vi jobbet side om side for kiropraktikken i Norge.

—Men selv om du jobbet tett på Kaugerud i hans foreningsarbeid valgte du selv aldri å påta deg noe verv? 

—Nei! Du vet, jeg studerte kiropraktikk litt sånn på nåde. Jeg hadde jo ikke noe artium. Det var jeg helt ærlig talt litt redd for at skulle bli en greie. For det var bare rett etter at jeg begynte på studiene at dette ble et formelt krav. Derfor valgte jeg å gå litt stille i foreningens korridorer og heller bidra i kulissene. Nå har jeg skjønt i ettertid at jeg nok hadde tilstrekkelig annen utdannelse som i dag ville blitt omregnet og kunne kompensert for artium, men det ble som det ble.   

Boken, været og kaffe 

Som en av svært få kiropraktorer i Norge fikk Trykkerud pasienter fra fjern og nær, og boken skildrer flere historier fra livet i klinikken. En ting han selv alltid har interessert seg for, er hvordan egne og pasientenes plager ofte kan sees i sammenheng med været.  

—Jeg har vært “værsjuk” i hele mitt liv. Det er et fenomen jeg har jeg interessert meg for og brukt mye i mine møter med pasienter. Jeg har gjort massevis av research på dette. Dersom noen kiropraktorer der ute er interessert i fenomenet skal de ikke være redde for å ta kontakt med meg for en prat.  

Kaffekoppen er tom, og historietimen har kommet til et naturlig endepunkt. Ikke fordi Torleif er sliten. Formen er fin i dag og han skal snart av sted til golfklubben. Jeg spør ham om han har et godt råd til generasjonene av kiropraktorer som kommer etter ham. Og det har han.  

—Noe av det viktigste du kan gjøre for å bygge klinikk er å skape gode relasjoner. Du må interessere deg for pasientene dine, og engasjere deg i lokalmiljøet. Følger du med på det som rører seg, og det folk er opptatt av, så kan du hjelpe dem bedre.  Disse tingene påvirker dem mer enn du tror, avslutter 88-åringen. 

For Torleif var nettopp tirsdagskaffen på Kaffehuset den perfekte arena for gode relasjoner. Ved å bli godt kjent med byens forretningsfolk og engasjere seg personlig ble han en person som byens borgere oppsøkte for å få hjelp med kroppslige plager. Og med det slutter samtalen vår på sett og vis der den begynte. Vi takker for praten og vender nesen tilbake mot Oslo.   

Boken “Et liv i Bevegelse - uten smerter” er kun trykket opp i et begrenset opplag. Den er å finne i noen utvalgte bokhandlere i Skien, men kan også bestilles ved å ta direkte kontakt med forfatteren på epost: tor-tryk@online.no

RELATERTE ARTIKLER

En kiropraktor som gir behandling eller tjenester som blir dekket av folketrygden kan etter avtale få refusjon fra HELFO.

I Norge ble kiropraktikk en offentlig godkjent helseprofesjon i 1989. Norske kiropraktorer er autorisert etter lov om helsepersonell (helsepersonelloven) og plikter å etterleve denne i sin klini...

Kiropraktorer har spesialkompetanse på muskel- og skjelettlidelser. Hos kiropraktoren får du stilt din diagnose på grunnlag av sykehistore, klinisk undersøkelse og eventuelle ...