RYGGLØST BUDSJETTFORSLAG FRA REGJERINGEN

I går la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2021. Budsjettforslaget er en skuffelse for både de over en og en halv million nordmennene som hvert år oppsøker behandling for muskelskjelettplager, og for profesjonsgruppene på feltet. Budsjettet inneholder ingen større, konkrete tiltak for å bedre muskelskjeletthelsen – en av Norges desidert største folkehelseutfordringer. 

«Sett opp mot de enorme konsekvensene som muskelskjelettlidelser medfører for enkeltindivider, arbeidslivet, og samfunnet som helhet, er det helt uforståelig at regjeringen i praksis fortsetter å ignorere problemet. Uavhengige beregninger viser at rygg- og nakkelidelser alene årlig rammer om lag 1,2 millioner nordmenn – de fleste av disse er i yrkesaktiv alder. Smerter i rygg- og nakke er den viktigste årsaken til ikke-dødelig helsetap i Norge, og verdien av tapt helse er anslått til svimlende 165 milliarder kroner. Plagene utgjør også den viktigste årsaken til fravær i arbeidslivet. Likevel unnlater regjeringen å adressere dette alvorlige helseproblemet – og trusselen mot velferdsstatens bærekraft. Muskel- og skjeletthelse er nærmest ikke omtalt i regjeringens budsjettforslag. Dette er svært alvorlig og ligner nærmest på ren tjenesteforsømmelse», sier styreleder i Norsk Kiropraktorforening Espen Ohren.      

Paradokset er at regjeringen selv har et stort fokus på å jobbe mot utenforskap og sikre velferdsstatens fremtid, og stadig understreker nødvendigheten av å legge til rette for at flest mulig kan stå i jobb ut normal yrkesaktiv alder. Men de fortsetter altså å overse den største enkeltårsaken til at voksne arbeidstakere sykmeldes og uføretrygdes. Tall fra NAV viser at nærmere 33 prosent av arbeidsfraværet i Norge kommer av muskelskjelettplager.

Som samfunn er vi nødt til å sette inn konkrete, snarlige tiltak for å styrke innsatsen på muskelskjeletthelsefeltet, slik man i mange år har gjort for psykisk helse. Man trenger både mer forskning på muskelskjelett-skader, -sykdommer og -plager, men også å styrke utdanningen av kompetent helsepersonell. I over 17 år har både regjeringspartiene selv og et enstemmig Storting etterlyst etablering av en nasjonal kiropraktorutdanning med tverrfaglig forskning.    

Stortinget har senest gjennom flertallsmerknader i fjor bedt regjeringen om å «følge opp Universitetet i Bergens (UiB) plan for etablering av en nasjonal kiropraktorutdanning med oppstart fra 2020». I kjølvannet av dette vedtaket har Kunnskapsdepartementet bedt UiB om å revidere prosjektskissen med sikte på å redusere kostnadene. UiB har meldt til Kunnskapsdepartementet at det er tilstrekkelig med en bevilgning på 1 millioner kroner for å få ferdigprosjektert etableringen. En slik begrenset bevilgning vil gi et godt beslutningsgrunnlag før man fatter et eventuelt endelig vedtak om oppstart.

«Selv under et såpass ekspansivt budsjett som regjeringen legger opp til, finner man tydeligvis ikke råd til denne ene millionen kroner som trengs for å ferdigprosjektere mulighetene», sier Ohren. «Nå forventer vi at regjeringspartiene og Stortinget skjærer igjennom og viser ansvar og handlekraft i forbindelse med revideringen av statsbudsjettet i desember», avslutter han.   

RELATERTE ARTIKLER

En kiropraktor som gir behandling eller tjenester som blir dekket av folketrygden kan etter avtale få refusjon fra HELFO.

I Norge ble kiropraktikk en offentlig godkjent helseprofesjon i 1989. Norske kiropraktorer er autorisert etter lov om helsepersonell (helsepersonelloven) og plikter å etterleve denne i sin klini...

Kiropraktorer har spesialkompetanse på muskel- og skjelettlidelser. Hos kiropraktoren får du stilt din diagnose på grunnlag av sykehistore, klinisk undersøkelse og eventuelle ...