Kiropraktikk på den europeiske dagsorden

Bilde: Dansk kiropraktorforening

I går var Den europeiske kiropraktorunionen (ECU) invitert til EU-parlamentet i Brussel for å snakke om muskel- og skjelettsmerter i europeisk sammenheng. Budskapet var klart: muskel- og skjelettsmerter representerer en enorm samfunnsbyrde og det trengs politisk vilje dersom vi skal klare å løse problemet.        

EU-politikerne fikk situasjonen belyst fra ulike sider. Jan Hartvigsen, professor ved Syddansk Universitet (SDU) og medforfatter av Lancet-serien om korsryggsmerter, presenterte problemet i et fugleperspektiv – fra individ til samfunnsnivå. SDU-professoren pekte på en rekke vanskeligheter med dagens situasjon og var spesielt opptatt av at det må skje en endring i behandlingen av pasienter med korsryggsmerter. Mange undersøkelser og behandlinger som er vanlige å utføre i flere europeiske land er uvirksomme. Løsningen ligger i å gi pasientene helsetjenester av god kvalitet, forklarte Hartvigsen.

 

Et tiltak som har vist seg å ha effekt på en utvalgt pasientgruppe er oppfølgende behandlinger hos kiropraktor. Forsker og leder av kiropraktorenes forskningsstiftelse Et liv i bevegelse (ELIB), Iben Axén, presenterte en nylig gjennomført studie som viser at pasienter med korsryggplager kan spare flere dager med smerte i året ved oppfølgende behandling hos kiropraktor. Axén trakk spesielt frem innholdet i behandlingen som en nøkkelkomponent, der god informasjon om tilstanden samt råd og veiledning om trening og livsstil ved siden av manuell behandling er sentrale elementer.

 

Leder av Rådet for muskel- og skjeletthelse og tidligere leder av Norsk kiropraktorforening, Jakob Lothe, viste hvordan langvarig politisk påvirkningsarbeid har gitt resultater i form av bedre helsetjenester i Norge. Han eksemplifiserte med den norske suksessoppskriften der autorisasjon og utvidede henvisning- og sykmeldingsrettigheter har ført kiropraktorer inn i en integrert del av primærhelsetjenesten – en posisjon som er unik i europeisk sammenheng. Lothe, som selv var sentral i prosessen da kiropraktorene fikk opphevet refusjonstaket på 14 behandlinger årlig, påpekte hvor godt egnet kiropraktorer er i førstelinjen for muskel- og skjelettpasienter og argumenterte sterkt for hvorfor nettopp kiropraktorer må anses som en viktig helsepersonellgruppe i kampen mot rygglidelser.      

 

Foruten Hartvigsen, Axén og Lothe var også Gitte Tønner, leder av den Nederlandske kiropraktorforeningen og formann for ECUs akademi, Tom Michielsen, representert.  

RELATERTE ARTIKLER

Torsdag 29. september var NKF invitert til høring på Stortinget om meldingen ”Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering”. Foreningen brukte sin taletid til &...

Forskere ved University of Ontario Institute of Technology er i disse dager i gang med å utvikle et innovativt verktøy som skal kartlegge funksjon og funksjonshemming hos pasienter med sm...

Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat datert 20. juni 2016.  Norsk Kiropraktorforening støtter departementets forslag om automatisering av egenandelstak 2 og avv...