Helsepolitisk barometer 2021

Halvparten av den norske befolkningen mener det offentlige helsevesenet vil knele uten hjelp fra private helseaktører. Bruken av de private helseforetakene bør i større grad finansieres av staten, og økt satsing på digitale systemer er nødvendig. Dette er noen av hovedkonklusjonene fra tallene i Helsepolitisk barometer 2021 som Kantar presenterte tidligere denne uken.  

41 % av den norske befolkningen mener oppgavene i helsetjenesten er en av landets største utfordringer, og mange er bekymret for hvordan dagens helsevesen skal fungere i fremtiden. Over 30% mener at tilbudet av de offentlige helsetjenestene vil bli dårligere bare i løpet av de neste fem årene om noe ikke gjøres! Og noe av frykten er at vi får et helsevesen der de rikeste kommer best ut.  

Todelt 

68% av befolkningen mener at vi allerede har kommet dit at personlig økonomi har en betydning for hvor god hjelp man får. Dette er mange sterkt kritiske til. 82% mener det er negativt med et helsevesen der de som har råd til å betale private for helsetjenester av egen lomme, får tilgang på bedre og raskere behandling, enn de som ikke har det. Samtidig er det mange, hele 36%, som er villige til å betale større andeler av helsetjenestene de benytter seg av selv, dersom de er sikret lettere og raskere tilgang til hjelp når de trenger det. 

Statlig finansiering av private tjenester 

51% tror ikke det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets framtidige behov for helse og omsorgstjenester uten hjelp fra private helseaktører. Og for flertallet er det viktigere å få den hjelpen de behøver enn hvem det er som leverer tjenesten. 

En løsning, som de fleste ser ut til å kunne bli fornøyd med, er om det offentlige i større grad finansierer bruk av private helsetjenester slik at tilgangen blir lik for alle. For 68% spiller det nemlig ingen rolle hvilke helseaktører som leverer de offentlig finansierte helse- og omsorgstjenestene, så lenge kvaliteten er god. 

-For kiropraktortjenester ser vi dette i praksis, sier Espen Ohren, styreleder i Norsk Kiropraktorforening. For undersøkelse, diagnostikk og behandling av muskel- og skjelettlidelser hos kiropraktorer ser vi at pasienter selv betaler brorparten av konsultasjonskostnadene når kvaliteten er god. Dette vil allikevel for mange være ekskluderende da egenandelen oppleves som høy for mange. Det er derfor viktig at politikerne hører på velgerne når majoriteten mener at det offentlige må bekoste en større andel av autorisert kvalitetsbevisst helsetjeneste. 

Digitalisering av helsetilbudet

Koronasituasjonen har tvunget fram bruk av digitale løsninger i helsevesenet. Dette er noe folket setter stor pis på. Selv om 45% fortsatt foretrekker fysisk oppmøte hos lege, har det vært en dobling fra 5% til 10% i andelen som primært ønsker konsultasjon via elektroniske verktøy det siste året. Telefonkontakt har økt fra 3% til 5% og skriftlig kontakt fra 4% til 5%. 

Mye tyder på at digitaliseringen av helsetjenestene har kommet for å bli. Hele 66% av befolkningen mener at det digitale helsetilbudet bør prioriteres høyere enn det gjør i dag. Ikke bare øker andelen som ønsker digitalt oppmøte, over 40% stiller seg positive til digitale konsultasjoner og for 32% av er det uten betydning om konsultasjonen skjer digitalt eller fysisk bare de får den hjelpen de trenger. 

RELATERTE ARTIKLER

En kiropraktor som gir behandling eller tjenester som blir dekket av folketrygden kan etter avtale få refusjon fra HELFO.

I Norge ble kiropraktikk en offentlig godkjent helseprofesjon i 1989. Norske kiropraktorer er autorisert etter lov om helsepersonell (helsepersonelloven) og plikter å etterleve denne i sin klini...

Kiropraktorer har spesialkompetanse på muskel- og skjelettlidelser. Hos kiropraktoren får du stilt din diagnose på grunnlag av sykehistore, klinisk undersøkelse og eventuelle ...