Håndverkeren

Atle Torstensens første møte med kiropraktikken var da han som 18-åring, med rykende ferskt førerkort, ble nødt til å kjøre moren sin til behandling.

—Det var første gangen jeg så en kiropraktorbehandling, og det var en sånn ”halleluja-opplevelse” for etterpå var hun, så godt som, helt fin. Det gjorde så sterkt inntrykk på meg at jeg skrinla planene om å bli lege og ortoped, og bestemte meg for å studere kiropraktikk.

Atle har vært fast kiropraktor for AC Milan, en av verdens mest suksessrike fotballklubber. I dag driver han sin egen klinikk i Egersund, og reiser verden rundt og holder kurs i behandlingsteknikk og ekstremitetsbehandling, og omtales ofte som en av fagets dyktigste teknikere. Likevel mener han at kunsten å være en god kiropraktor ikke egentlig er teknisk betinget.
—Som kiropraktor kan du være så teknisk god du bare vil, men behandlingskunst for meg rommer veldig mye mer. Det handler om møtet med mennesker. Det handler om å kunne se den enkelte pasient. Det handler om mellommennesklig kommunikasjon. Og på sett og vis så koker det ned til at det handler om å utrede og å styre et behandlingsforløp på best mulig måte for enkeltpasienten. Casemanagement – er den egentlige kunsten, mener Torstensen.

Men det gode håndlaget - er det ingenting i det?
—Jo, definitivt! Det vil jeg si at det er. For kiropraktikk er ikke noe man kan lese seg god i, men det gode håndlaget er sammensatt. På den ene siden er kiropraktikk et håndtverk du kan bli teknisk god i, faktisk fremragende, om du jobber for det. Men samtidig er det i kiropraktikk, som i alle andre yrker der du jobber med mennesker, helt avgjørende hvordan du er som person. Den medmenneskelige faktoren må ikke undervurderes.

Du som reiser verden rundt og underviser i teknikk. Har du en opplevelse av om det er store indivi- duelle forskjeller fra kiropraktor til kiropraktor?
—Det mest påfallende er at det helt tydelig faller enklere for noen. Kall det gjerne et iboende talent, om du vil. Enkelte tar ting lettere, de ser sammenhenger raskere og ofte er det de som har det mer naturlig i hendene sine og, mens andre må jobbe mye hardere for å bli gode.
— Samtidig så handler det om faglig interesse. Det du gjør mye blir du god i. Jo flere pasienter du behandler, jo bedre vil du bli som kiropraktor. Vel og merke om du evner å ta til deg nye ting og omsette det i praksis. Det jeg har vokst mest på som kiropraktor er uten tvil, interaksjonen med andre fagpersoner.

Etter utdannelsen i USA havnet  Atle i Drammen på Åssiden og i Kongsberg, hvor han jobbet i to år. Parallelt med klinikktiden jobbet han frivillig som kiropraktor for det lokale håndballaget. Det ble hundrevis av timer i Drammenshallen på de årene og han jobbet både helger og sene kvelder.  Etterhvert begynte han å behandle friidrettsutøvere også, og det var via dem han kom inn på Olympiatoppen.

—Det var en spesiell tid. Jeg var på Olympiatoppen annen- hver helg. Der møtte jeg mange veldig flinke folk. Det slo meg fort at noe av det som kjennetegner en god terapeut, enten det er en fysioterapeut, kiropraktor, lege, eller hva som helst, er at de dyktigste deler av sin kunnskap. De vil alltid at du skal sitte igjen med noe, og de lærer veldig gjerne noe av deg. De er trygge på sin rolle og trygge i sitt fag og vet at det ikke er noe som truer deres posisjon.

Ja, for det er jo en kjensgjerning at kiropraktikken dessverre ikke enda har fått sin rettmessige plass i disse miljøene?
—Det er helt riktig! Det var det som gjorde det så spesielt å bli hentet dit av enkeltutøvere. For andre utøvere blir oppmerksom på at du utretter noe og kommer ofte til for å få råd, veiledning og behandling. Jeg jobbet da sammen med mange kjempeflinke folk.

Når jeg spør ham hvilket råd han har til framtidens kiropraktorer sier han følgende:
—Jo mer du jobber, jo bedre blir du. Det jeg har vokst mest på som terapeut er helt klart interaksjonen med andre terapeuter, men vær deg selv – det er bra nok! Ikke prøv å kopiere noen andre, men høst av deres kunnskap. Del med hverandre.

Dette intervjuet ble første gang publisert i Columna #3 2018

RELATERTE ARTIKLER

Torsdag 29. september var NKF invitert til høring på Stortinget om meldingen ”Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering”. Foreningen brukte sin taletid til &...

Forskere ved University of Ontario Institute of Technology er i disse dager i gang med å utvikle et innovativt verktøy som skal kartlegge funksjon og funksjonshemming hos pasienter med sm...

Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat datert 20. juni 2016.  Norsk Kiropraktorforening støtter departementets forslag om automatisering av egenandelstak 2 og avv...