Alder er ikke en diagnose

Bilde: privat

Hans Wilhelm Bolander vil holde de eldre på beina. - Jeg har en tendens til å følge impulser, smiler Hans Wilhelm.

–  Det at jeg endte opp med å studere kiropraktikk, er et direkte resultat av den tendensen til å følge disse impulsene. Jeg hadde tatt grunnfag medisin og hadde kommet fram til at medisinstudiet ikke var for meg. Fysioterapi var utelukket, men jeg ville jobbe innen helse, og da fattet jeg interessen for kiropraktikk. Jeg hadde ingen erfaring, ingen opplevelse med det, min første kiropraktorbehandling fikk jeg faktisk først etter at jeg begynte på studiet.

Det var kort tid etter at han hadde tatt fatt på studiene i Wales at mormoren falt og brakk hofteleddet.

–  Det gjorde at jeg helt fra starten ble oppmerksom på denne pasientgruppen. Jeg satt på første rad og fikk se at de eldre pasientene ikke egentlig fikk den hjelpen de trengte. At de faller mellom stoler bare fordi de har nådd en viss alder. Mormor gikk fort fra å være en klassisk mormor, rund i kantene og livlig, til å bli en tynn dame som var redd for å bevege seg, redd for å falle og redd for å være familien til bry. Hun brukte lang tid på å komme seg til hektene igjen, og innen hun kom helt til seg selv igjen, falt hun og brakk den andre hoften. Det å stå sånn på siden og se på dette fra avstand, slik, gjorde at jeg begynte å tenke. «Vi ser på denne pasientgruppen med feil øyne!»

Hva mener du med feil øyne?

–  Det er lett å feste seg ved alderen til pasienten som kommer inn av døren og da bare se begrensningene og tenke at i den alderen må man nok regne med å ha vondt eller være dårlig til beins. Men sannheten er at om du tar vekk alderen som faktor så er folk egentlig ganske like.

–  Det er for øvrig riktig, og viktig, at det er noen røde flagg man skal ta med i betraktning når vi jobber med denne gruppen. De har levd et langt liv og har en lengre, og gjerne litt mer kompleks, sykdomshistorie. Det er ofte mer medisiner med i bildet. Osteoporose er ikke uvanlig. De er ofte mer ustø, noe som kanskje gjør at de krever mer tid per konsultasjon. Men, når du ser bort fra alder som faktor, så er det ikke så store forskjeller. Ofte er det livsstilsykdommer, også her, som ligger til grunn for mye av plagene.

–  Jeg har ikke tall på hvor mange av mine pasienter som refererer til alderen som en tungtveiende faktor for plagene sine, og ofte har de dette fra legen sin.  Det kan ha vært sagt på en litt uformell måte eller som en morsom bemerkning. Men det fester seg utrolig fort som en gjeldende lov.

Point of no return

–   Siden tidenes morgen har vi hatt den holdningen at når du har bikket en viss alder så er du per definisjon eldre, og da er du sliten. Alderen gjør deg sliten, levd liv gjør deg sliten, så når skaden da inntreffer er det «Point of no return» – du skal hvile nå, og det er helt greit å resignere. Det er jo helt feil! For med bevegelse, med behandling og med trening så vil veldig mange gjenvinne både energi, balanse, livskraft og glede – og det er her vi har masse å bidra med. Ifølge WHO vil antallet eldre over 60 år dobles fra i dag og frem mot 2050. Pasientgruppen bare vokser. Selv om vi er friskere og lever lengre så er dette et potensielt kjempeproblem, et problem vi kan være med på å løse.

Men det finnes jo allerede en god del tiltak for denne gruppen, gjør det ikke?

– Svaret på det er ja, og nei! For det er ganske stor forskjell på hjelpen du får om du er bevegelig eller ikke. Hvis du har bikket den kritiske grensen hvor du må ha hjelp for å komme deg ut, så er behandlingstilbudet minimalt. Og informasjonen om hva du kan gjøre for å gjenvinne selvmestring er da så godt som ikke-eksisterende. Dersom du kommer deg ut på egenhånd har man tiltak som «Sterk og stødig» for eksempel. Det er et kjempeopplegg! Men om du ikke kommer deg ut på egenhånd, da er du prisgitt deg selv i stor grad, og i de aller fleste tilfeller så stopper det der.

Bolander har sin kliniske praksis i Oslo og ved siden av dagene i klinikken går tiden med på å lete etter løsninger og samarbeidspartnere for å skape et treningstilbud for nettopp denne gruppen.

– Jeg forsøker å opprette en trenings- gruppe for disse som er «på vei utfor skrenten»; det vil si de som sliter med å komme seg til lavterskeltilbudene/ fallprevensjon-trening. Det er et litt langt lerret å bleke, for det er mange ting som skal på plass.

– Ja! For hvordan tenker du at pasienten som ikke kan gå ut på egenhånd skal komme seg ut for å oppsøke kiropraktor eller komme seg på trening, der møter man jo på en hindring, gjør man ikke?

–  Jo, det gjør man absolutt. Men pasienten er ikke bare prisgitt at de har noen til å hjelpe seg til behandling. De er også faktisk prisgitt at det er noen rundt dem som vet om at de med trening og oppfølging kan gjenvinne balanse og livskvalitet og selvmestring. Redselen for å falle er, som kjent, en av hovedårsaken til at vi faller. Hvis vi får dem på trening og hjelper dem til å mestre kroppen sin i daglig bevegelse så vil de leve et langt mer bevegelig liv. Så først må informasjonen om at det med trening er håp i sikte for denne pasientgruppen, kommuniseres ut.

– Vi skal ikke glemme at mange av de pasientene vi ser i dag er neste generasjon på vei mot alder- dommen. Vi skal forhåpentligvis alle som én bli en del av den halvparten av befolkningen som WHO snakker om.

– I det ligger det to ting. Det ene er at de allerede nå må informeres om mulighetene der framme. De må gjøres klar over at de i stor grad selv kan påvirke sin egen alderdom, helt til de sitter i sykesenga med lårhalsbrudd. Men også etter det. De skal informeres slik at de ikke avfeier et vondt kne i førtiårene som et resultat av alderdom, slitasje kan jeg være med på, men ikke alderdom som diagnose. Vi er ikke der.

– Det andre er at disse pasientene ofte har foreldre som de bekymrer seg over, som de i utstrakt grad tenker at har passert The point of no return. Foreldre som de ofte selv blir ansvarlig for å følge opp. Med god informasjon kan du som kiropraktor gjøre en forskjell for flere generasjoner i møte med en pasient.

Les hele intervjuet og flere artikler med geriatri som tema Columna #3/2018

RELATERTE ARTIKLER

En kiropraktor som gir behandling eller tjenester som blir dekket av folketrygden kan etter avtale få refusjon fra HELFO.

I Norge ble kiropraktikk en offentlig godkjent helseprofesjon i 1989. Norske kiropraktorer er autorisert etter lov om helsepersonell (helsepersonelloven) og plikter å etterleve denne i sin klini...

Kiropraktorer har spesialkompetanse på muskel- og skjelettlidelser. Hos kiropraktoren får du stilt din diagnose på grunnlag av sykehistore, klinisk undersøkelse og eventuelle ...