Øystein vender hjem

Øystein på klinikken i Fredrikstad  

Etter åtte år i kiropraktikkens førersete i Europa trer nå Øystein Ogre ned som leder av den Europeiske kiropraktorunionen (ECU). Det har vært en lang reise, med mange oppturer og noen nedturer. Tilbake i en travel hverdag på klinikken i Fredrikstad tar vi et tilbakeblikk på Øysteins tid i ECU.  

– Jeg deltok på mitt aller første landsmøte i Norsk kiropraktorforening (NKF) i 1981, forteller Øystein. Da de trengte en redaktør for fagbladet rakk jeg opp hånda og meldte meg frivillig. Jeg tenkte at dette kunne være noe for meg siden jeg hadde jobbet som journalist i Akershus Amtstidene i Drøbak en tid før studiene. Etter to år i redaktørstolen ble jeg valgt inn i sentralstyret og fungerte som sekretær der frem til 1987.       

Var det under årene i NKF du fattet interesse for hva som skjedde i Europa?

– I løpet av de første årene som leder av NKF visste jeg egentlig svært lite om hva som foregikk i Europa og hva ECU gjorde. Det er klart, vi deltok jo på møtene to ganger i året og fikk et innblikk der, men ut over det var det lite informasjonsflyt. Begynnelsen av 2000-tallet var jo også en turbulent tid for ECU. Den danske kiropraktorforeningen var på vei ut, og jeg lot meg jo rive litt med. Etter hvert forstod jeg mer og mer av ECUs rolle for kiropraktikken i Europa, og skjønte at uten ECU ville det omtrent ikke vært kiropraktorer her – det ville i hvert fall vært veldig få.    

Kan du utdype det?

– Blant annet har ECU vært initiativtager og gitt økonomisk støtte til alle utdanningsinstitusjonene våre. AECC i England var den første og kom på plass på midten av 1960-årene. Nå har vi vel omlag 10 utdanningsprogrammer spredt over hele Europa. Dette hadde ikke vært mulig uten hjelp og støtte fra ECU.

– Slik sett forstod jeg at vi isolert sett kan ha suksess i noen land, som vi har hatt her i Norge og i Danmark, men om vi i det hele tatt skal ha en europeisk profesjon i framtiden er ikke dette mulig uten arbeidet som utføres i ECU.  

Veien til presidentvervet i Den europeiske kiropraktorunionen ble derfor kort. Det var derimot ikke en unison forsamling som ventet den ferske lederen.

– Da jeg tok fatt på arbeidet var det først en del ting som måtte ryddes opp i internt. Det hadde i lang tid vært mye uro i unionen, blant annet var det en pågående intens strid mellom de foregående lederne, og det var stor splittelse mellom ulike grupperinger. Derfor gikk mye av den første tiden med på å bygge opp en god organisasjonskultur.  

Hvilke eksterne arbeidsoppgaver, om jeg kan bruke det utrykket, stod øverst på agendaen?

– Vekst, enkelt og greit. Vi måtte vokse for å bli hørt. Slik sett har fokuset vært å etablere utdanninger og å hjelpe kiropraktorer i andre land enn Norge, Danmark og England å få fotfeste. 

Hvordan synes du dette arbeidet har gått i løpet av din tid som leder?

– Under mitt formannsverv har fem nye utdanningsinstitusjoner kommet til: to i Spania, en i Zurich, McTimoney ble nylig akkreditert i England og nå for ikke lenge siden fikk Tyrkia en egen utdannelse i Istanbul. Dessuten har vi nå flere andre land som ligger og vaker i vannskorpa. Her må jeg også legge til at disse utdanningene ikke hadde vært mulige uten samarbeid og drahjelp fra nøkkelpersoner rundt omkring i de respektive landene.  

– Utenom dette har vi også hatt en solid vekst i antall medlemmer. Det er jo klart at veksten til tider har vært kraftig skjevfordelt. I Norge, for eksempel, har vi jo noen år hatt en tilvekst på over 50 nye turnuskandidater årlig. Dette er ikke uproblematisk, noe vi har tatt opp med AECC, som er den skolen som utdanner klart flest norske kiropraktorer.

Og hva med de tingene du ikke har fått gjennomført så godt som du hadde håpet på?

– Som jeg nevnte er den skjevfordelte veksten et problem i europeisk målestokk. Vi ser at mange land får det veldig bra til. I andre land går ting tregere. For eksempel er kiropraktikk veldig lite kjent i store land som Tyskland og Frankerrike. Jeg skulle gjerne sett at profesjonen hadde en større vekst der.  

– Litt av problemet er at det skjer svært lite i de landene som ikke får det til. Det er frustrerende å se på. Ikke bare for oss i ECU, men også for de landene som føler de subsidierer de landene som ikke får det til.

– Jeg hadde også håpet å få til lovgivning i flere land. Noen er veldig nære nå – slik som Benelux-landene – men på generelt grunnlag har vi en vei å gå her. Så dette er et område hvor man fortsatt må ha fokus.

For de som har fulgt med litt de siste årene har det vært tydelig at man i Europa har sett en stadig større påvirkning fra blant andre kiropraktorer i USA, og at dette på mange måter har vært med på å skape en splittelse i profesjonen. Hvordan har dere opplevd dette i ECU?

– ECU har ligget fast på at vi skal være evidensbasert og kommer aldri til å vike fra det. Vi har registrert at det de senere årene har kommet til krefter som ønsker å dra kiropraktikken i en vitalistisk retning, og at dette på mange måter har vært en kilde til meningsbrytning. Vår linje kommer alltid til å være evidensbasert, men vi vil fortsatt høre på og prate med de som mener noe annet.

Som leder av en såpass stor forening som ECU, blir det vel mye reising og jeg kan tenke meg at du sitter igjen med en del inntrykk. Er det noe du husker spesielt godt fra tiden din som leder?

– Ja, det er riktig det. Man får oppleve utrolig mye og får forståelse av ulike kulturer og prosesser i de forskjellige landene.

Øystein forteller om et besøk til Istanbul der de skulle se på mulighetene for å etablere kiropraktorutdannelse. Ett møte med lederen for universitetet var alt som skulle til for å tenne gnisten. Kontrastene er store sammenlignet med prosessen i Norge, der utdanningssaken har rullet i snart 20 år – uten fast fisk.

Når du nå trer ned til de ”vanlige” kiropraktorers rekker, hva er det du ser som de største utfordringene for ECU fremover?

– Det er spesielt innenfor to områder jeg håper at man vil fortsette det gode arbeidet vi har hatt til nå. For det første har jeg et sterkt ønske om at ECU vil fortsette å stimulere til videre forskning. I løpet av min periode som leder har vi klart å opprette åtte nasjonale forskingsfond og en sentral forskningsorganisasjon for hele ECU, organisert i Odense i Danmark. Mange av de forskerne vi har støttet opp gjennom årene er nå i verdenstoppen innenfor sine felt. Jeg tenker da spesielt på de nye Lancet-publikasjonene om korsryggsmerte hvor kiropraktorer som Jan Hartvigsen har hatt en sentral rolle.   

– Ellers vil jeg igjen trekke fram lovgivning som et sentralt satsingsområde for ECU. Helselovgivning er et nasjonalt anliggende og derfor er det vanskelig å få til et paneuropeisk samarbeid. I Lisboa traktaten står det at helselovgivning er opp til hvert land – og slik sett et nasjonalt foretak. Mitt ønske er at vi fortsetter å støtte våre medlemsland med resurser og ekspertise slik at vi får etablert lovgivning på linje med den ”Skandinaviske modellen”.   

ECU har hatt et markert lederskap under Ogre, og unionen har gjennom disse årene gitt næring til en profesjonsvekst uten sidestykke i historisk sammenheng. Når Fredrikstadkiropraktoren nå trekker seg tilbake er det første gang på mange år han kan gå en sommer i møte, uten å være avhengig av hverken e-post eller mobiltelefon. Men en ting er sikkert; i juli tar han med seg hele familien og reiser til leiligheten de har i Sør-Frankerrike. Der har de feriert hvert år i 10 år, og tradisjonen tro blir det stor fest i gaten når nordmennene ankommer.

Vi ønsker Ogre lykke til med ”pensjonisttilværelsen” (så lenge det varer) og ønsker ham en riktig god sommer. Sist, men ikke minst, tusen takk for det du har gitt profesjonen i Europa, Øystein!     

RELATERTE ARTIKLER

Torsdag 29. september var NKF invitert til høring på Stortinget om meldingen ”Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering”. Foreningen brukte sin taletid til å løfte fram de enorme sam...

Forskere ved University of Ontario Institute of Technology er i disse dager i gang med å utvikle et innovativt verktøy som skal kartlegge funksjon og funksjonshemming hos pasienter med smerter i korsr...

50 nye kiropraktorer har gått ut i turnustjeneste i år, og de aller fleste startet nå etter sommeren. Med studietilbud kun i utlandet er det uvant for de ferske kiropraktorene å snakke norsk.