NKFs innspill til ny folkehelsemelding 2019

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen har etterspurt innspill til ny stortingsmeldingen om folkehelse som skal legges frem våren 2019. Her kan du lese innspillet Norsk Kiropraktorforening sendte Helse- og omsorgsdepartementet 30. september 2018.

Muskelskjelettlidelser - vårt største og dyreste folkehelseproblem

Under et dialogmøte om Folkehelsemeldingen, arrangert av Helse- og omsorgsdepartementet i Oslo 3. september i år, innledet Folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg med å påpeke at de to største folkehelseutfordringene er psykisk helse og muskelskjelettlidelser.

I følge Folkehelseinstituttets rapport Sykdomsbyrde 2016 er muskel- og skjelettlidelser den viktigste årsaken til helsetap i den norske befolkningen. Muskelskjelettlidelser står for 25 prosent av alt helsetap, der nakke- og rygglidelser utgjør hoveddelen, hele 79 prosent. 

Folkehelserapporten, publisert av Folkehelseinstituttet i mai 2018, beskriver status og utviklingstrekk for helsetilstanden i den norske befolkningen. Omtrent 1 av 4 har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet; 27 prosent av kvinner og 18 prosent av menn. Forekomsten var høyest blant de eldre, blant kvinner over 70 år hadde mer enn halvparten slike plager.

Muskelskjelettlidelser er i dag oppgitt som årsak til hver femte fastlegekonsultasjon, og er også blant de største enkeltårsakene til utenforskap i den norske befolkningen – og problemet er voksende. Helsedirektoratet har i sin rapport Samfunnskostnader 2015 anslått at muskelskjelettlidelsene i befolkningen:

  • Forklarer 38 prosent av sykefraværet
  • Fører til over 10 millioner tapte dagsverk årlig.
  • Koster over 250 milliarder kroner årlig; 70 milliarder kroner i direkte kostnader (helsetjenesteutgifter, sykepenger, uførepensjon mv) og 185 milliarder kroner i helsetap.

Tilsvarende stadfestet WHO Europa i september 2016 at muskel- og skjelettskader, -sykdommer og -plager (MUSSP) nå er største årsak til uførhet også i resten av Europa og angår alle aldersgrupper. Med en aldrende befolkning vil samlet sykdomsbyrde fortsette å øke i årene fremover.

God muskel- og skjeletthelse fremheves i WHO Europas rapport fra 2016 som en sentral forutsetning for mobilitet, økonomisk selvstendighet og aktiv sunn aldring. Gjennom fysisk aktivitet bidrar god muskel- og skjeletthelse til forebygging av ikke-smittsomme sykdommer som fedme, diabetes og hjerte/kar-sykdommer.

Utfordringer og barrierer

Til tross for at muskelskjelettlidelser er vårt største og dyreste folkehelseproblem, har området pr i dag har lav prestisje og liten prioritet i helsetjenesten.

Muskel- og skjelettplager er vanligere hos personer med lavere sosioøkonomisk status enn i befolkningen som helhet. En oppfølgingsstudie over 11 år viste at personer med lav utdanning hadde omkring tre ganger så høy risiko for å bli uføre på grunn av en rygglidelse sammenlignet med personer med høy utdanning. Det er også store fylkesvise forskjeller i bruk av helsetjenesten for tilstander knyttet til muskel- og skjeletthelse.

Det er i et folkehelseperspektiv et presserende behov for å finne nye effektive strategier for å kunne håndtere både de menneskelige og samfunnsmessige utfordringene som følger av muskelskjelettlidelser, ikke minst når det gjelder nakke- og rygglidelser.  

God muskelskjeletthelse handler om å kunne bevege seg uten smerte og andre begrensninger. Det handler om helt grunnleggende livskvalitet; være mobil, førlig og fysisk aktiv for å ivareta generell helse, stå i arbeid og ha et sosialt liv. Norske helsemyndighetenes ambisjon om å legge til rette for mer fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv forutsetter med andre ord at man også prioriterer god muskelskjeletthelse, ikke minst for rygg og nakke.

I mai i år kom det ut et temanummer av The Lancet hvor 29 av verdens ledende ryggforskere ropte et kraftig varsko om feilhåndteringen av ryggplager i hele den vestlige verden. Artiklene i The Lancet påpeker det store spriket mellom det man i dag vet om hva som virker best i forhold til ryggsmerter, og det man rent faktisk gjør.

En av forfatterne, professor Jan Hartvigsen uttalte:

«Vi kaster bort penger på å feilbehandle og holde mennesker med ryggsmerter fast i en pasientrolle, som medvirker til sykeliggjøring. I stedet for at gi pasientene effektiv behandling og holde dem i arbeid, gir vi dem for mye medisin, for mange unødvendige MR-skanninger og operasjoner, og vi sykemelder for mange. …  Vi har gode, veldokumenterte behandlinger, som virker på mange, og der er primært tale om utdannelse, trening og manuell behandling hos fysioterapeut eller kiropraktor. Men den behandling er dyrere for pasientene enn behandling med medisin eller operasjon. Det er den bare ikke for samfunnet.»

Vi ser det samme her i Norge. Vi kaster bor penger på feilbehandling istedenfor å gi pasientene effektiv behandling og holde dem i arbeid. Skal vi finne gode løsninger for fremtiden må vi mobilisere vilje til å flytte på ressurser og tenke nytt.

Forslag til konkrete folkehelsetiltak

Direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog holdt på HODs tidligere nevnte dialogmøte 3. september 2018 et innlegg der han presenterte Helsedirektoratets foreløpige "Ti punkter" til tiltakspakker på området, herunder et punkt der det står "Tidlig innsats der pasienten blir utredet og situasjonen avklart, med mål om å fremme mestring og arbeidsdeltakelse, og unødig utredning i spesialisthelsetjenesten."

På grunnlag av faktagrunnlaget som fremkommer av artiklene i ovennevnte Lancet publikasjon kommer tre hovedanbefalinger:

  • Gi alle, som henvender seg til helsevesenet oppdatert kunnskap. 
  • Gi tilbud om tilrettelagt fysisk aktivitet og trening til de som har behov.
  • Lag systemer for forebygging og behandling som henger sammen på tvers mellom helsevesen og arbeidsliv.

Nevnte WHO-rapport Action plan for the prevention and control of noncommunicable diseases in the WHO European Region, fra 2016 fremhever tidlig intervensjon, rask behandling og tilgang på god rehabilitering som avgjørende faktorer for å bedre muskelskjeletthelsen. WHO anbefaler en rekke tiltak for å bedre folkehelsen gjennom bedret muskelskjeletthelse:

  • Arbeide for økt fysisk aktivitet i alle aldersgrupper.
  • Arbeide for å redusere overvekt.
  • Aktiv skadeforebygging.
  • Arbeide for å gjennomføre aktiviteter for en livslang bedring av muskelskjeletthelsen ved å iverksette tiltak og gi støtte til aktiviteter for barn og ungdom, barnehage og skolehelseprogrammer.
  • Økt fokus på muskelskjeletthelse på arbeidsplassen og at det iverksettes helsefremmende tiltak på arbeidsplassen.
  • Systematisk arbeid for en bedre muskelskjeletthelse blant eldre som bor hjemme og på institusjon.
  • Skolering og utdanning av helsepersonell med spesialkompetanse på muskel og skjelett.
  • Tidlig intervensjon for å gjenopprette og opprettholde god funksjonsevne hvor målsettingen bør være økt bevissthet om egen muskel- og skjeletthelse.

Norsk Kiropraktorforening slutter seg til de ovennevnte anbefalingene, og vil, i likhet med Rådet for muskelskjeletthelse (RMH) understreke behovet for at muskelskjeletthelse løftes frem som et eget fokusområde i den kommende folkehelsemeldingen. Og her særlig peke på behovet fremover for å sikre nasjonalt tilpasset utdanning, fagutvikling og samhandling mellom relevant helsepersonell med høy kompetanse innen diagnostisering, forebygging og behandling på muskelskjelettområdet.

Jakob Lothe (sign.)                                                         Hans Otto Engvold (sign.)

Leder                                                                                   Generalsekretær

Oslo, 30. september 2018           

 

RELATERTE ARTIKLER

Torsdag 29. september var NKF invitert til høring på Stortinget om meldingen ”Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering”. Foreningen brukte sin taletid til &...

Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat datert 20. juni 2016.  Norsk Kiropraktorforening støtter departementets forslag om automatisering av egenandelstak 2 og avv...

Som pasient i Norge har man mange rettigheter. Disse er i hovedsak hjemlet i lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven).