Gi oss en sjanse

Det er merkelig at norske toppidrettsledere ikke vil dra nytte av kiropraktorens spisskompetanse. Det mener Camilla Bjørnsen Tjensvoll, Norges eneste kiropraktor under OL i Rio.

Sommer-OL i Rio de Janeiro var det verste for Norge på 52 år. Diskusjonene er heftige etter at 64 utøvere vendte hjem med til sammen fire bronsemedaljer. De dalende resultatene ser ut til å være en trend over flere år. Samtidig har Olympiatoppens budsjetter økt voldsomt, fra 109 millioner til 172 millioner siden Beijing i 2008, ifølge VG.

Selvransakelsen bør være godt i gang i idretten, mener Aftenpostens kommentator Trine Eilertsen. Hva som er årsaken til de dalende resultatene fins det mange meninger om. Det som er åpenbart er at norsk toppidrett må tenke nytt, og i den kommende tiden med selvransakelse vil det kanskje finnes åpenhet for innspill utenfra. Ett forslag kan være at norsk toppidrettsledelse åpner opp for mer tverrfaglighet i støtteapparatet.

Camilla Bjørnsen Tjensvoll er en av Norges mange kiropraktorer med spesialisering innen idrett og erfaring med toppidrett. Et innspill fra henne er: «Vi kiropraktorer kan bidra til å utfylle det eksisterende tilbudet. Gi oss en sjanse til å være med på å finslipe utøvernes motorikk!»

USA har alltid med kiropraktor

Historien hittil i Norge viser at Olympiatoppen ikke ser ut til å ønske å dra nytte av kiropraktorens spisskompetanse.

-Vi er primærkontakt i det norske helsevesenet, og det er litt spesielt at den norske OL-ledelsen ikke ser ut til å forstå hvilken kompetanse kiropraktorene sitter på. Vi kan være et supplement til det medisinske støtteapparatet, mener Tjensvoll.

Kiropraktoren fra Madla har nylig kommet hjem med erfaring fra en tverrfaglig klinikk i deltakerlandsbyen i Rio de Janeiro. 16 kiropraktorer var en naturlig del av støtteapparatet sammen med leger, osteaopater, fysioterapeuter og massører.

-Kiropraktorene hadde en helt sentral rolle på klinikken som var åpen for alle nasjoner. Samtidig vet jeg at mange land, for eksempel USA og Canada, alltid reiser med sine egne kiropraktorer. Det forundrer meg at idrettsledere i Norge stort sett begrenser seg til fysioterapeuter og manuellterapeuter, og ikke benytter seg av et mer tverrfaglig hjelpeapparat, sier Tjensvoll.

Privat kiropraktor

Enkelte norske utøvere har på eget initiativ innhentet spisskompetanse på muskler, nerver og skjelett. Spesielt Petter Northug har tidligere utfordret Olympiatoppen med sitt krav om å ha med privat kiropraktor både til OL og VM.

En episode fra ski-VM i 2015 fikk mye oppmerksomhet i landsdekkende presse. Det var Northugs kiropraktor som lykkes med å reparere ryggen til den norske utøveren Niklas Dyrhaug, ifølge Aftenposten.

Få dager før VM-stafetten fikk Dyrhaug kink i ryggen. Landslagets eget støtteapparat greide ikke å hjelpe utøveren. Løsningen ble å ringte Petter Northugs medbragte støttespillere, som stilte opp med en dyktig kiropraktor. Norge med Dyrhaug på laget endte opp med nok et VM-gull.

-Jeg tror Olympiatoppen ville erfart at vår kompetanse er nyttig, dersom de hadde gjort et forsøk og sluppet oss inn. Jeg tror de raskt ville sett fordelen i å ha med kiropraktorer, uttaler Camilla Bjørnsen Tjensvoll.

Tverrfaglighet er positivt

Hun forteller at kiropraktoren ofte kan bidra effektivt i akutte situasjoner, og også til optimalisering av kroppens funksjoner. Det er mye som skal fungere for å kunne ta en medalje i store idrettsarrangementer. Alle ledd, muskler og sener må fungere optimalt. Tjensvoll tror de gode resultatene er lettere å nå med større tverrfaglighet, slik hun opplevde på poliklinikken i Rio.

-Vi må behandle og forebygge skader. Men vi må også legge til rette for at utøveren når sitt fulle potensiale slik at muligheten for medalje øker, sier hun.

Under OL behandlet Tjensvoll utøvere, inkludert medaljekandidater, med utfordringer som muskelstrekk, låsninger i ledd og forstuving. Flere kom for å få en sjekk av kroppen før de skulle prestere.

-Kiropraktoren har spisskompetanse på muskel og skjelett. Vi har en fem-årig universitetsutdannelse, mens fysioterapeutene har 3 år med utdannelse. Vi benytter andre undersøkelsesmetoder, evalueringer og behandlinger som kan komplimentere det medisinske tilbudet, sier hun.

Kamp mellom yrkesgruppene

33-åringen fra Madla tror dårlig kunnskap om hva kiropraktoren faktisk kan gjøre for en idrettsutøver delvis forklarer den norske ensporetheten. Også kamp mellom yrkesgruppene kan spille en rolle.

-Jeg tror årsaken delvis er profesjonskamp, men dette handler ikke om å skulle konkurrere og ta fra noen jobben. Dette handler om å bidra der vi har spisskompetanse, og at alle har sin plass, understreker hun.

-Jeg mener innstillingen må være at vi gjør vårt beste for å finne ut hvordan utøveren kan nå sitt ypperste potensiale. Mye kan gjøres for at kroppen fungerer optimalt uten hindringer, slik at utøveren kan prestere hundre prosent. Jeg ønsker å være en av dem som hjelper utøveren til å nå det målet han eller hun har satt seg, sier hun.

Tokyo i 2020

På sin tverrfaglige klinikk i Stavanger har Tjensvoll hjulpet mange idrettsutøvere innen fotball, håndball, friidrett og sykkel, opp til juniorlandslagsnivå. Hun har også vært medisinsk ansvarlig for et håndballag.

-Jeg tror mitt tverrfaglige syn har betydd en del for at jeg ble valgt til å jobbe med OL-utøverne. De som valgte personalet til klinikken i Rio var veldig opptatt av samarbeid, i stedet for å jobbe mot hverandre, forteller hun.

33-åringen var gjennom flere intervjurunder. Hun har en etterutdannelse innen idrettskiropraktikk, som er en forutsetning for å kunne bidra under store internasjonale idrettsarrangementer.

-Det har lenge vært en drøm å kunne være med i et OL. Jeg håper mitt bidrag i Rio er med på å åpne øynene hjemme i Norge for at kiropraktorer er en naturlig del av framtidige nasjonale støtteapparatet, sier hun.

Neste mål for den ambisiøse kiropraktoren er OL i Tokyo om fire år.

Tekst: Kai Eldøy Nygaard

Foto: Privat/Camilla Bjørnsen Tjensvoll

RELATERTE ARTIKLER

Torsdag 29. september var NKF invitert til høring på Stortinget om meldingen ”Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering”. Foreningen brukte sin taletid til &...

Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat datert 20. juni 2016.  Norsk Kiropraktorforening støtter departementets forslag om automatisering av egenandelstak 2 og avv...

Som pasient i Norge har man mange rettigheter. Disse er i hovedsak hjemlet i lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven).