Forskningsjuks, uredelighet og "rockestjerner" i sosiale medier

Ingrid Eitzen er fysioterapeut med doktorgrad innen idrettsmedisin og har jobbet som forsker i 14 år. I sitt innlegg under Faglig kongress i Bergen satte hun fokus på hva som er direkte forskningsjuks, indirekte forskningsjuks, og  hvor mange gråsoner det er. Hun satte også fokus på hvilke konsekvenser dette får for senere forskning og hvilken konsekvens dette kan få for den enkelte pasient.

For hva er det som skjer når en forsker får publisert en fagartikkel i et tidsskrift som senere blir trukket fordi den viser seg å ikke holder vann rent forskningsmessig?

Eitzen trakk fram flere studier og eksempler og gikk i dybden på  en forskningsartikkel publisert i The Lancet i 2003 som senere ble trukket i 2009. I den tidsperioden hadde denne artikkelen blitt sitert i 173 systematiske oversiktsartikler og 58 sekundære kliniske studier som inkluderte totalt 35.929 pasienter. Disse 58 studiene ble igjen sitert i 1147 tertiære artikler.

Også etter at artikkelen ble trukket lever den videre. Spredningen stopper ikke. Mye av grunnen til det er internett. Hvis du søker opp den originale artikkelen vil leseren få opp informasjon om at artikkelen er trukket og ofte med en begrunnelse hvorfor. Men om leseren søker opp de sekundære artiklene er det sjelden det blir informert om at hovedartikkelen er trukket tilbake. Ny forskning risikerer å bli bygget på tilbaketrukket forskning, og i ytterste konsekvens får dette en innvirkning på hvordan helsepesonell behandler pasientene sine.

Videre går Eitzen i dybden på hvilke fallgruver det er i forskning. Hvor lett det er å gjøre intenderte og uintenderte feil, og hvor vanskelig det kan være å oppdage dette til tross for at det er flere instanser som skal kvalitetssikre underveis.

Rockestjerner i sosiale medier

Mot slutten av foredraget trakk hun fram hvordan twitrere og bloggere ofte blir ukritisk sitert på mye av det de publiserer. For på sosiale medier kan man gjøre stor suksess, og det med totalt fravær av kritikk.

Der forskeren må signere egenerklæring om interessekonflikter, står bloggeren fritt til å reklamere og anbefale egne produkter og tjenester. Der forskeren aldri skal fremheve egne meninger så er det nettopp det bloggeren har som hovedgeskjeft. Der forskeren modifiserer konklusjonen og opplyser om svakheter og usikkerhet i egne konklusjoner, står bloggeren fritt til å komme med bastante påstander og konklusjoner og direkte anbefalinger om hva som bør, eller ikke bør gjøres. Like vel ser vi at mange fagpersoner ukritisk kommenterer og deler slike poster.

Konklusjonen må være at uansett når og hvor man leser det som fremstår som fagstoff, skal man være kritisk til kildene.

RELATERTE ARTIKLER

Forskere ved University of Ontario Institute of Technology er i disse dager i gang med å utvikle et innovativt verktøy som skal kartlegge funksjon og funksjonshemming hos pasienter med smerter i korsr...

31. mars og 31. oktober er faste frister for å søke fondsmidler fra hhv. Fondet for etter- og videreutdanning og Norske kiropraktorers forskningsfond er.

Landsmøtet er like om hjørnet. Den 29. oktober legger Sentralstyret frem den mest offensive handlingsplanen noen sinne. Foreningen har vokst seg stor og sterk, og leder Jakob Lothe gleder seg til å pr...