De nye talentene

50 nye kiropraktorer har gått ut i turnustjeneste i år, og de aller fleste startet nå etter sommeren. Med studietilbud kun i utlandet er det uvant for de ferske kiropraktorene å snakke norsk. 

Norske kiropraktorer kommer i hovedsak fra universiteter i England og Wales, i tillegg til USA, Australia og Danmark. Etter fem år med skole er de klare for et år med turnus i Norge. Karl Fredrik Strande Edholm startet på Klinikk for alle i Bjørvika i Oslo i august. 

-Den største utfordringen i starten har faktisk vært språket, forteller Edholm. 

Etter fem år i England var han vant med å kommunisere med pasientene på engelsk. 

-Det er viktig å forklare pasientene hva vi gjør og hvorfor. I starten var det litt uvant å gjøre dette på norsk, sier han med et smil. 

Faglig sett har han følt seg godt forberedt, og pasientmengden tok seg raskt opp på klinikken i sentrum av Oslo. Ledige stunder har han benyttet til å observere hvordan de erfarne kiropraktorene jobber. 

-Vi har fem års universitetsutdannelse pluss et år med turnus, noe det står respekt av. Nå synes jeg vi snart bør få den utdannelsen i Norge som Stortinget har lovet oss. Det vil styrke oss som profesjon, mener Karl Fredrik Strande Edholm. 

70 milliarder kroner 

Muskel- og skjelettsykdommer er estimert til å koste det norske samfunnet rundt 70 milliarder kroner hvert år, og en forskningsbasert kiropraktorutdanning er etterlengtet i Norge. Stortinget har vedtatt at en slik utdanning skal etableres, men hittil er ikke midler satt av på statsbudsjettet. Inntil videre er derfor turnusåret en arena for å øve norsk. 

-Turnusen er viktig blant annet for å gå fra å snakke engelsk eller dansk, til norsk. Vi har et stort fokus på god kommunikasjon, forteller Martin Pran – kiropraktor og leder for turnusutvalget. 

Et godt norsk fagspråk er sentralt i kommunikasjonen med pasientene, men også med annet helsepersonell. Kiropraktorene samarbeider med og henviser til fastleger eller spesialister som ortopeder og nevrologer, samt bildediagnostikk som MR eller røntgen. 

-Kiropraktorens rolle i helsevesenet er litt ulik fra land til land. De nyutdannede kiropraktorene benytter turnusåret til å sette seg grundig inn i de norske normene. Derfor gjennomgår alle kandidatene kurs i regi av Norsk kiropraktorforening, forteller Pran. 

Økende antall 

Antallet kiropraktorstudenter har vokst stabilt over flere år, ifølge Kathinka Fossum-Piene, kurs- og turnusansvarlig i Norsk kiropraktorforening. 

-For 6-7 år siden hadde vi rundt 30 turnuskandidater hver år. Nå er vi oppe i litt over 50, forteller hun. 

Etter turnusen gis en midlertidig lisens som varer ett år. Deretter må en veileder gå god for kandidaten før en endelig godkjennelse gis av Helsedirektoratet. 

Fossum-Piene forteller at de aller fleste søker mot hovedstaden eller en annen større by. Det kan imidlertid finnes minst like gode faglige muligheter på mindre steder. 

-Det kan være lurt å være villig til å flytte på seg. Utenfor de større byene fins mange klinikker som byr på en veldig bra praksis. Flere har fulle pasientlister der nyutdannede får erfaring med et større spekter av utfordringer, siden eksperter og mer rutinert ekspertise ikke er så lett tilgjengelig på mindre steder, sier hun. 

Anbefaler mingling på landsmøtet 

Studentene er selv ansvarlig for å finne turnusplass, og Fossum-Piene anbefaler å begynne å lete tidlig. Sammenkomster som høstkurset og landsmøtet for kiropraktorene i slutten av oktober er en gylden mulighet til å knytte kontakter. 

–Det lønner seg å planlegge tidlig. Allerede på landsmøtet benytter enkelte sjansen til å snakke og skaffe seg kontakter. Å møte klinikkledere og knytte bekjentskap er den beste søknaden. Også vinterkurset er en god mulighet, lyder tipset fra Fossum-Piene. 

Tekst: Kai Eldøy Nygaard

Publisert: 8. september 2016 ( sist endret: 9. september 2016 )