Hvor lenge lever velferdsstaten med belastningsskader? 

Velferdsstaten sliter og trenger hjelp. Den trenger at flere står i jobb, og den trenger at flere står i jobb lengre. Tiltakene som er satt inn så langt har ikke hatt ønsket effekt. Derfor må vi tenke nytt. 

For første gang har regjeringen løftet muskelskjelettplager inn i folkehelsearbeidet. Det er en god start. Mer enn hver femte nordmann sliter med smerter i rygg og nakke. Det er den viktigste enkeltårsaken til sykefravær og hovedårsaken til at folk faller ut av arbeidslivet. Verdien av helsetapet er beregnet til 165 milliarder kroner i året. Det koster arbeids- og velferdssektoren mer enn 41 milliarder kroner årlig, og helsetjenesten nærmere 9 milliarder kroner i året. Det er svimlende summer. Det er nok til å gi velferdssamfunnet en knekk. Tallene stammer fra den ferske rapporten “Bærekraft i praksis. Samfunnskostnader og -utfordringer ved rygg- og nakkeplager i Norge» som Oslo Economics har utarbeidet for Kiropraktorforeningen. 

Plager flest, koster mest – og får minst 

Rapporten viser at mer enn halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Det er den viktigste årsaken til sykefravær og uføretrygd blant kvinner. Og det øker nærmere pensjonsalder. Regjeringen ønsker å løfte kvinnehelse, og har gitt “Seks løfter for bedre kvinnehelse”. Det er en erkjennelse av behovet for bedre forebygging, diagnostikk, behandling og mestring av sykdommer som fører til langvarige sykmeldinger og uførhet blant kvinner. Omskrevet til realpolitikk betyr det en prioritering av muskelskjeletthelse. Sykdommer som i hovedsak rammer kvinner har gjennomgående fått mindre oppmerksomhet enn sykdommer som rammer menn. Ikke-dødelige sykdommer har lavere status, og blir lavere prioritert i både behandling og forskning. Dette gjelder også muskelskjelettplager. Vi bruker bare en brøkdel av forskningsmidlene på feltet, knappe 2 prosent. Dette betyr at det er et kraftig misforhold mellom belastningen muskelskjelettplager har for den enkelte og samfunnet, og hvordan feltet prioriteres i forskningen. 

Nye tiltak må avlaste velferdsstaten

En sunn livsstil, et godt kosthold og liv i bevegelse bidrar til god helse og til å forebygge mange av våre livsstilsykdommer. For en del av oss kan imidlertid muskelskjelettplager være en direkte barriere for å følge anbefalingene. Vi trenger mer oppmerksomhet på behandling av muskelskjelett lidelser. Det er viktig at de av oss som har plager kommer raskt til behandling, slik at plagene ikke utarter seg, blir for omfattende og langvarige. Universitetet i Bergen står klar til å etablere vår første nasjonale kiropraktorutdanning, med tverrfaglig forskning på muskelskjelettlidelser. Dette vil være viktig for kunnskapsutvikling og forskning på feltet og komme en stadig voksende pasientgruppe til gode. Universitetet utdanner også leger, fysioterapeuter/manuellterapeuter. Vi trenger at helsepersonellgruppene på feltet blir bedre til å samarbeide. Grunnlaget for godt samarbeid mellom fagprofesjonene legges ofte allerede i studietiden, der studentene har felles forelesninger og praksis. 

Det er politisk vilje til å få utdanningen med tverrfaglig forskning på plass ved Universitet i Bergen. Nå håper vi at viljen konkretiseres i handling gjennom statsbudsjettet for 2020. Pasientene fortjener det, og velferdsstaten trenger det. 

Dagens Medisin publiserte en versjon av denne kronikken 12. juli 2019: Velferdsstaten sliter og trenger hjelp 

Første gang publisert: 12. juli 2019