Innspill til Meld. St. 29 (2016-2017) – Perspektivmeldingen 2017

Norsk Kiropraktorforenings innspill til Perspektivmeldingen 2017 ble sendt til Stortingets Finanskomite 12.05.2017.

Offentlige utgifter øker raskere enn offentlige inntekter

Perspektivmeldingen slår fast at offentlige utgifter vil øke raskere enn offentlige inntekter fra slutten av 2020-tallet. Dette skyldes synkende oljeinntekter, redusert vekst i produktiviteten, samt at det blir stadig færre yrkesaktive pr. pensjonist. Det store spørsmålet er hvordan vi kan sikre verdiskapning og velferd for kommende generasjoner.

Norges kiropraktorforening (NKF) er bekymret over utviklingen i sykefraværet og det voksende antallet uføre i Norge. Muskel- og skjelettlidelser er en sentral årsak til sykefravær og uførhet. Vi mener det må forskes mer på muskel – og skjelettlidelser, for å sikre kvalitet i diagnostiseringen og behandlingen av pasientgruppen, samt forebygging. Det er det et stort behov for.

Hvordan sikre verdiskapning og velferd for kommende generasjoner?

Det er åpenbart at finansiering av fremtidens velferdssamfunn vil kreve gode og bevisste valg i årene som kommer. Perspektivmeldingen etterlyser en kritisk gjennomgang av hva som skal være et offentlig ansvar, og hva som bør overlates til markedet og den enkelte. Samtidig peker perspektivmeldingen på at så lenge våre velferdstjenester i all hovedsak finansieres over offentlige budsjetter, er vi mer avhengige av høy yrkesdeltakelse enn land der flere oppgaver løses privat.

Norge har imidlertid en særlig utfordring med høyt fravær på grunn av sykdom og uførhet. Mens flere andre land har klart å redusere dette fraværet de siste par tiårene, har det økt i Norge. Det har skjedd til tross for at flere helseindikatorer peker i retning av at vi blir stadig friskere. Mottakere av uføretrygd og andre helserelaterte ytelser utgjorde 13 pst. av befolkningen i aldersgruppen 18–66 år på midten av 1990-tallet. Denne andelen har siden da økt til 18 pst. Det er særlig bekymringsfullt at mange av de som har langvarig sykefravær og etter hvert arbeidsavklaringspenger, ender opp med uføretrygd, og at det er få som vender tilbake til arbeidslivet.

Muskel- og skjelettsykdommer øker risikoen for langvarig sykefravær og uførhet

Det er ikke bærekraftig om en stadig økende andel av befolkningen blir passivisert gjennom ulike former for helserelaterte ytelser. Årsakene til dette er mange og sammensatte.

Sykdomsbyrderapporten, som ble lagt frem 10.mai i år, viser gjennom sykdomsbyrdeberegninger hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en befolkning i form av ikke-dødelig helsetap (sykelighet) og dødelighet. Sykdomsbyrderaspporten slår fast at den største sykdomsgruppen for ikke-dødelig helsetap er muskel- og skjelettlidelser, som står for hele 25,9 % av helsetapet i den norske befolkningen. Nesten 80 % av helsetapet knyttet til muskel- og skjelettsykdommer er forårsaket av korsrygg- og nakkesmerter.

Muskel – og skjelettlidelser fører til omfattende sykefravær, uførepensjonering og andre helserelaterte trygdeytelser i den norske befolkningen. De samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av muskel- og skjelettlidelser er beregnet til 185 mrd. kroner årlig.

Tiltak for å øke arbeidsdeltakelsen

NKF mener det er viktig å legge til rette for å øke arbeidsdeltakelsen for at samfunnet skal være bedre rustet for fremtiden. Tiltak for å begrense tilstrømmingen fra arbeid til helserelaterte ytelser vil bidra til reduserte trygdeutgifter og økt arbeidsdeltakelse.

• Dessverre er det ikke slik at de sykdommene som belaster trygdebudsjettene, er de sykdommene som prioriteres i helsesektoren. Dette er en sentral utfordring når målet er å få flere i arbeid og færre på trygd. Et nært samarbeid mellom velferdssektoren og helsesektoren er avgjørende for å få flere i arbeid og færre på trygd.
• Undersøkelser viser at hver femte pasient som oppsøker fastlegen har en muskel- og skjelettlidelse. Samtidig vet vi at fastlegeordningen er presset. Kiropraktorene både kan og vil avlaste en presset fastlegeordning. På den måten får vi frigjort kapasitet hos fastlegene samtidig som det legges til rette for rask og målrettet diagnostikk og behandling av pasientgruppen.
• Det finnes ingen norsk kiropraktorutdanning. Dette gjør at vi går glipp av viktig tverrfaglig forskning som kunne gitt pasienter med muskel- og skjelettlidelse bedre livskvalitet, og ikke minst sikret at flere unngår å falle utenfor arbeidslivet. En nasjonal kiropraktor-utdanning og styrket tverrfaglig forskning må til for å sikre bedre diagnostikk, raskere og mer effektiv behandling, samt forebygging.

Første gang publisert: 21. juni 2017