Verdens kuleste jobb – på lag med The Attacking Vikings

Tidlige morgener i 1700 meters høyde. Soloppgang over fjellene på den andre siden av kloden. Og noen av verdens beste alpinister som venter på at kroppen skal være klar for nok en dag med trening i verdensklasse. For Eilif Harloff er dette blitt en del av arbeidshverdagen. – Jeg er en glad og stolt kiropraktor. Jeg har verdens kuleste jobb, sier han.

Eilif Harloff har akkurat kommet hjem etter tre uker på New Zealand. Han er fortsatt tydelig preget av opplevelsen. – Det er vanskelig å beskrive. Du står på en fjelltopp tidlig om morgenen, 1700 meter over havet, ser solen stå opp og vet at du er der for å jobbe med noen av verdens beste alpinister. Det er et enormt privilegium.

Arbeidsgiveren på turen er «The Attacking Vikings» – det norske alpinlandslaget. At kiropraktorer i dag er en integrert del av støtteapparatet, har ifølge Eilif en ganske enkel forklaring: Utøverne har selv erfart hva kiropraktorbehandling kan bidra med.

– Det begynte med at utøverne ønsket denne kompetansen. Så var det nok litt tilfeldig at akkurat jeg ble dratt inn i arbeidet. Men det har utviklet seg, og i dag har vi fått på plass en veldig god ordning.

Fire kiropraktorer deler på jobben

I dag er fire kiropraktorer tilknyttet laget: Sindre Busk Witzøe, Axel Hilland, Sigrun Låg Kleiv og Eilif Harloff. Sammen med to fysioterapeuter og to naprapater inngår de i en roteringsordning rundt alpinistene.

Det er en nødvendig organisering. For mens en alpinist kan være på reisefot rundt 240 døgn i året, innebærer ordningen for oss omkring 70 reisedøgn.

– Vi må kunne håndtere det som oppstår

Hva består egentlig jobben av når du er ute med landslaget?

– Behandlingen foregår stort sett på kvelden, etter at utøverne er ferdige med treningen. Vi har også med oss en stor medisinkoffert og må være forberedt på det meste. Ved behov for medisinsk behandling konsulteres lege hjemme i Norge, og den videre oppfølgingen koordineres med legen.

For flere av alpinistene har møtet med kiropraktikk også vært et møte med noe nytt. – Ikke alle hadde fått kiropraktorbehandling tidligere. De synes det er spennende, og responsen har vært utrolig god. Det er selvfølgelig veldig inspirerende for oss.

Men rollen stopper på ingen måte ved behandlingsbenken. – Vi blir litt «varm potet», ler Eilif. – Vi hjelper til der det trengs. Vi kan stå i bakken og bistå med utstyr og oppfølging, vi kjører bil, og må det lages mat, så gjør vi det også. Det handler om å være en del av laget.

30 par ski – per utøver

Hva har imponert deg mest etter at du kom inn i dette miljøet?

Svaret kommer raskt.

Tønnesen peker på sykefravær som en av de største utfordringene kommunene står overfor, men understreker at debatten handler om mer enn statistikk.

– Logistikken. Den er helt vanvittig. Bak hundredelene vi ser på TV, ligger en organisasjon og et apparat de færreste aner omfanget av.

– Hver utøver kan ha med seg rundt 30 par ski og seks par alpinstøvler. I tillegg har hver utøver sin egen servicemann. Alt dette skal fraktes, organiseres, prepareres og være på riktig sted til riktig tid. Først når du kommer tett på laget, forstår du hvor enormt mye arbeid som ligger bak prestasjonene.

Og midt i dette maskineriet skal kroppen fungere. Dag etter dag.

Fra New Zealand til USA – og VM

Sesongen er lang, og «The Attacking Vikings» beveger seg mellom kontinenter på jakt etter optimale treningsforhold og etter hvert verdenscuppoeng og mesterskapsmedaljer.

Akkurat nå er Axel Hilland på jobb med laget i Chile. For Eilif blir neste større oppdrag USA i november og desember. Og så kommer vinterens høydepunkter.

Hvem trekker vinnerloddet og får Kitzbühel – og kanskje en selfie med Arnold Schwarzenegger?

– Det blir Sindre, sier Eilif og ler.

Selv har han heller ingen grunn til å klage. – Jeg tar VM i Crans-Montana.

Det er vanskelig å få Eilif til å snakke om arbeidet uten at entusiasmen smitter. Men bak reiseopplevelsene, fjelltoppene og nærheten til internasjonal toppidrett ligger også noe som betyr mye for ham: stoltheten over eget fag.

For det hele begynte nettopp der – med utøvere som erfarte at kiropraktorens kompetanse hadde verdi, og som ønsket den med seg videre.

– Jeg er utrolig takknemlig for å få denne muligheten. Å få bruke faget vårt på dette nivået, sammen med fantastiske utøvere og et profesjonelt støtteapparat, er rett og slett veldig inspirerende.

Og når arbeidsdagen starter med soloppgang på en fjelltopp på den andre siden av jorden, er det kanskje lov å konkludere som Eilif selv:

– Jeg har verdens kuleste jobb.