Sykefraværet reduseres ikke med mistillit  

Gradert sykmelding bør være hovedregelen, men regjeringens nye sykefraværsgrep risikerer å gjøre et sammensatt arbeidslivsproblem til et dokumentasjonsproblem for sykmeldere. Skal vi få ned sykefraværet, må vi styrke faglige vurderinger, samhandling og tilrettelegging, ikke skape mer mistillit mellom pasient, arbeidsgiver og sykmelder, mener styreleder i Norsk Kiropraktorforening (NKF). 

Regjeringen lanserte 11. mai nye grep for å redusere sykefraværet. Målet er viktig. Norge har et høyt sykefravær, og langvarig fravær er belastende både for den enkelte, arbeidsplassen og samfunnet. Det er også godt dokumentert at arbeid i de fleste tilfeller er helsefremmende, og at full sykmelding ikke alltid er den beste løsningen.   

—Problemet her er ikke at gradert sykmelding løftes frem. Problemet er at debatten altfor ofte fremstilles som om full sykmelding først og fremst skyldes for lav terskel hos pasienten eller for lite mot hos sykmelder. Slik er virkeligheten sjelden, sier styreleder i NKF, Anne Marie Selboskar Selven. 

Når regjeringen nå vil at sykmeldere skal dokumentere særskilt hvorfor gradert sykmelding ikke brukes, omtalt som et «følg eller forklar»-prinsipp, må man spørre hva dette egentlig løser. Regjeringen skriver selv at fastleger og andre sykmeldere skal dokumentere at arbeidsevne er vurdert når gradert sykmelding ikke brukes, men i praksis kan det også bli enda et administrativt krav i en allerede presset førstelinjetjeneste.  

Gradert sykmelding kan ikke bli en politisk tvangstrøye 

Det er ikke vanskelig å støtte prinsippet om at gradert sykmelding skal være hovedregelen. Dette er allerede godt forankret i dagens sykmeldingsarbeid. I Helsedirektoratets sykmelderveileder har vi egne kapitler om gradert sykmelding, dialog med pasienten og samarbeid med arbeidsgiver. 

Risikoen er at tiltaket regjeringen her lanserer gir mer dokumentasjon, men ikke nødvendigvis bedre oppfølging. Mer tekst i journalen skaper ikke flere tilrettelagte arbeidsoppgaver. Flere skjemaer gir ikke kortere ventetid på behandling. Leder av kiropraktorforeningen mener mer normering hjelper lite om arbeidsplassen ikke har reell mulighet til å ta imot en ansatt gradert. 

Det er like mange grunner til sykmelding som det finnes folk 

—Det viktig at vi ikke overser at det og finnes gode grunner til å være fullt sykmeldt i en periode, mener Selven. Det kan handle om symptomnivå, funksjon, smerter, søvn, psykisk belastning, medisinbruk, arbeidsoppgaver, reisevei, manglende tilrettelegging, arbeidstid, skiftarbeid eller totalbelastningen i en arbeidshverdag som ikke lar seg gradere på papiret. Vi må passe oss for å tro at nye regler vil løse sammensatte problemer – det er like mange grunner til sykmelding som det finnes folk. 

Det blir for enkelt å rette hovedlyset mot selve sykmeldingsøyeblikket. Regjeringen påpeker selv at sykefravær ikke starter hos fastlegen. Det starter i møtet mellom helse, funksjon og arbeid. Det påvirkes av arbeidsmiljø, ledelse, tilrettelegging, ventetider, behandlingstilbud, økonomiske insentiver, pasientens livssituasjon og arbeidsgivers reelle handlingsrom. 
 

—Sykefravær reduseres ikke med mistillit. Det reduseres med bedre vurderinger, raskere avklaring, reell tilrettelegging, god samhandling og et system som gjør det lettere å gjøre det riktige, sier NKF-lederen. 

Sparker inn åpne dører 

Regjeringen varsler og at Helsedirektoratet skal lage en ny nasjonal faglig retningslinje for sykmeldingsarbeid, med sterkere grad av normering enn dagens sykmeldingsveileder.   

Her fremstår forslaget delvis som å sparke inn åpne dører.  

—Vi har allerede en sykmelderveileder. Den inneholder både generelle råd, diagnosespesifikke anbefalinger, vurderinger av sykmeldingslengde, gradert sykmelding og aktivitetskrav. Dersom Helse- og omsorgsdepartementet mener den eksisterende veilederen er for svak, for lite brukt eller for lite konkret, bør Helsedirektoratet få mandat til å oppdatere og forbedre den, sier Selven.  

Hun mener det ikke er gitt at løsningen er å lansere dette som et nytt politisk grep, fremfor å videreutvikle det verktøyet som allerede finnes. Det samme gjelder for arbeidet med takstene. 

Løper i bena på seg selv

Regjeringen varsler også nye takster for fastleger som skal gi bedre betalt for jobbfokuserte samtaler og samhandling mellom fastlege, NAV og arbeidsgiver. Intensjonen er forståelig. Tid til gode vurderinger, dialog og samhandling må finansieres. Men akkurat på dette punktet mener Selven at regjeringen bør passe seg for å løpe i beina på egen forvaltning. 

—Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet er allerede bedt om å utrede hvordan takstsystemet, Stønadsforskriften og L-takstene kan forbedres for å forebygge og redusere sykefravær og hindre frafall fra arbeidslivet. Dette arbeidet har inkludert Legeforeningen, Norsk Kiropraktorforening og Norsk Manuellterapeutforening som representanter for sykmeldergruppene som står i dette til daglig. Det er vanskelig å se hvorfor regjeringen bør varsle nye takstgrep innen dette arbeidet er ferdigstilt, avslutter hun.