Når mer diagnostikk gir dårligere helse
Bruken av MR har økt kraftig de siste årene. Samtidig viser forskning at mange undersøkelser verken endrer behandling, prognose eller gir bedre helseutfall.
I kunnskapsnotatet «Når mer diagnostikk gir dårligere helse» kiropraktor og fysioterapeut Jørgen Jevne nærmere på hvordan overforbruk av MR kan bidra til unødvendig bekymring, lengre ventetider og behandling som i noen tilfeller ikke er medisinsk nødvendig.
Jevne, som er faglig rådgiver i Norsk Kiropraktorforening, peker på at MR er et uvurderlig diagnostisk verktøy når det brukes riktig, men at bildediagnostikk i mange tilfeller har fått en stadig større rolle i klinisk praksis – ofte som erstatning for grundig klinisk vurdering. Resultatet kan bli et behandlingsforløp som verken gagner pasienten eller helsetjenesten.
Flere undersøkelser – uten tydelig gevinst
I Norge gjennomføres rundt en halv million MR-undersøkelser hvert år, og over 150.000 av disse gjelder ryggsøylen. Mange av undersøkelsene vurderes som medisinsk unødvendige fordi de ikke vil endre behandlingen eller prognosen. Likevel kan bildene i seg selv drive videre utredning og tiltak.
Kunnskapsnotatet løfter blant annet frem:
- Hvordan tilfeldige funn kan skape bekymring og unødvendig behandling
- At MR-funn ofte gjenspeiler normal aldring snarere enn sykdom
- Hvordan lange ventetider påvirker pasienter med reelt behov for bildediagnostikk
- Betydningen av grundig klinisk vurdering før henvisning
Forfatteren viser også til forskning som dokumenterer et gap mellom retningslinjer og praksis. I en studie fra Oslo universitetssykehus inkluderte 91 prosent av henvisningene MR, mens bare litt over halvparten hadde dokumentert klinisk undersøkelse i forkant.
Etterlyser sterkere kliniske vurderinger
Notatet peker på at dagens system i mange tilfeller gjør det enklere å henvise til MR enn å bruke tid på klinisk oppfølging og pasientveiledning. Forfatteren mener det trengs både tydeligere rammer og tryggere klinikere som kan stå i usikkerhet og forklare hvorfor mer diagnostikk ikke nødvendigvis gir bedre behandling.
«Å avstå fra å henvise kan ofte være det riktige valget – men også det mest krevende.»
Kunnskapsnotatet reiser flere grunnleggende spørsmål om prioritering i helsetjenesten, pasientforventninger og hva som faktisk gir verdi for pasienten.
Les hele artikkelen her: