Stefan ble ansatt i et fulltidsstipendiat i september 2008 ved Universitet i Stavanger. Han regner med å være ferdig i august 2011. Men det er ikke første gang han har forsket

- Jeg fikk interesse for forskning da jeg arbeidet med forskeren og kiropraktoren Charlotte Leboeuf-Yde i et kvalitetssikringsprosjekt av kiropraktorer i Stockholm i 1995. Det var på denne tiden kiropraktorer i Stockholm fikk behandlingsavtale med fylkeskommunen. Et av kravene i avtalen var at kiropraktoren skulle kvalitetssikres. Av vårt arbeid ble det publisert to artikler i JMPT.

Samarbeid i Stavanger
Ved Universitet i Stavanger er de en gruppe på fem personer, hvorav to er stipendiater. Det er alltid en stipendiat som er ansvarlig for protokollen og artikkelen for hvert prosjekt. Prosjektets fremdrift diskuteres på gruppemøtet som finner sted hver andre til tredje uke, og da gis tilbakemelding på utført arbeid.

- Vi har heldigvis flinke og tålmodige veiledere her. Første protokoll tok likevel fire måneder å behandle før det ble klart, forteller stipendiaten.

Fortell litt om arbeidet ditt så langt
- I vårt første studie, en retrospektiv studie om forekomsten av bekkensmerter i svangerskapet, tok datainnsamling via spørreskjema fire måneder. Den nåværende prospektive studien pågår datainnsamling i over 9 måneder. Da gjennomfører vi en fysisk undersøkelse av bekkenstatus ved tre tilfeller; under svangerskapet, spørreskjema under hver kiropraktorbehandling og en "update" hver uke om status via SMS. Det blir mye data av dette, og det holder nok til flere avhandlinger. Antallet subjekter så langt har vært tilfredsstillende, og i det pågående prospektive intervensjonstudie ser det ut til at vi oppfyller kravet, forteller Stefan fornøyd.

Hva er den beste erfaringen din så langt?
- Den beste erfaringen med å ta en doktorgrad så langt er å fordype seg i et emne på heltid, samtaler med veiledere, og den store positive responsen jeg fikk fra den etablerte akademia. Dessuten har samarbediet med Stavanger Universitetssykehus vært usedvanlig bra, spesielt Fødepoliklinikken. Det aller viktigste jeg har fått ut av å jobbe med en doktorgrad er økt kunnskap om hva som egentlig er god forskningskvalitet.

Er det noe negativt med å ta en doktorgrad?
- Den negative delen er at jeg nesten helt har avsluttet klinisk arbeid. Jeg reiser riktignok til Helsinki, annenhver helg for å treffe min familie, og får mulighet til å se noen pasienter ved Eira Hospital. Vi får se hva fremtiden bringer, men det beste hadde vært å kombinere klinisk arbeid og forskning når jeg er ferdig med Phd-graden.

For alle de som går rundt med en forskerdrøm eller forskeridé i magen, men utsetter det på grunn av mangel på tid og omstillingsproblemer, hva vil du si til dem?
- Jeg vil si at det beste er å ta et enkelt et enkelt kurs i forskningsmetodikk og kritisk litteraturgjennomgang. Det er en god inngangsport som vekker mange tanker. De fleste lokale foreninger og nasjonale forbund har også et aktivt forskningsmiljø, og vanligvis er de behjelpelige.

Hva annet bør man forske på?
- Evidensbasen er fortsatt ganske liten, slik at alt som innebærer høy kvalitet og er på et høyt evidensnivå er interessant. Egentlig vet vi jo ikke hva som nevrofysiologisk skjer i en leddmanipulasjon, så grunnforskning innenfor dette området er av stor betydning. Det som ellers er i tiden nå er ”non-musculoskeletal disorders” og ”effects on autonomic system.

Se utover sin egen klinikk
- Det forventes ikke at alle holder på med forskning. Som med alt annet krever det en interesse for at resultatet skal bli bra. Men det er viktig at du løfter blikket, ser utover sin egen klinikk, og fokuserer på profesjonens behov i fremtiden. God forskning koster penger og arbeidskraft, og her kan alle bidra på forskjellige måter. Dette fører til at profesjonen får en viktigere rolle i samfunnet, noe som både vi og pasientene vil ha nytte av, avslutter Stefan entusiastisk.

Fokus på behandling av kvinner med bekkenplager i svangerskapet
I tiden fremover vil kiropraktikk.no ha flere artikler som dreier seg om behandling av kvinner med bekkenplager i svangerskapet. Vi vil intervjue forskere, en jordmor og kiropraktorer. Det vil også bli presentert hva retningslinjene sier om behandling av denne pasientgruppen. Mange er ikke klar over hva slags behandlingstilbud som er tilgjengelig når man har bekkenplager. Kiropraktikk.no vil forsøke å sette fokus på dette.

Tekst: Martin Herneblad-Due