Tekst: Martin Wagle Due

Guiden har et svært enkelt brukergrensesnitt og er veldig oversiktlig. I tillegg virker det som den er av faglig god kvalitet. Dette kan være nyttig for henvisere som leger, kiropraktorer og manuellterapeuter. I tillegg kan det være et fint visuelt hjelpemiddel for å vise pasienten hvorfor akkurat denne undersøkelsen var indikert.

Lær om RadGuide her.

Kiropraktorens forhold til MR og røntgen.
Kiropraktorer kan henvise til MR, Røntgen, CT og Ultralyd. En stor del av studiet går med til å lære og ta røntgen og ikke minst lese og vurdere bilder fra røntgen, MR og CT. Noen få kiropraktorklinikker har fortsatt sitt eget røntgenapparat, men de fleste henviser til andre private røntgeninstitutter.

Gjennom en grundig sykehistorie og undersøkelse vet vi om andre undersøkelser er nødvendig. Dersom det er indikert med ytterligere undersøkelser, skal vi kunne vite hva som er riktig.

Stort sett er det rimelig klart hva som er indikert. Røntgen er for brudd, forkalkninger og skeivheter i skjelettsystemet. MR bruker man for å se bløtdeler, hevelser og mindre detaljer i kroppen. CT brukes i dag mest for å få snitt av skjelettet, og der vanlig røntgen ikke er bra nok. Ultralyd kan brukes på det meste av bløtdeler og hevelser som ikke ligger for dypt. Det er blant annet veldig bra for skulderplager.

RadGuide er et ypperlig verktøy i de tilfellene der det er mer uklart hva som er indikert.

Er MR svaret på alt?
Det viser seg at MR blir brukt for mye av både kiropraktorer, leger og manuellterapeuter. Fordi det er så detaljert, kan det vise mange forandringer i kroppen som ikke har noe med problemet å gjøre. Pasienten kan bli bekymret når de ser en lang liste over alle funnene på MR bildet, mens det i sannheten bare er en enkelt ting som er relevant til det aktuelle problemet.

Diagnosen på det aktuelle problemet vil alltid avhenge mest av en grundig sykehistorie og en klinisk undersøkelse. For å velge riktig behandling holder som regel dette. MR skal først og fremst brukes dersom det vil påvirke behandling eller forebygging videre. I tillegg brukes det dersom man ønsker å utelukke andre problemer eller få bekreftet en mistanke om en uklar diagnose. Det gjelder for øvrig alle de andre undersøkelsesmetodene også.