Først ut i vår intervjuserie er Inger Kjærman. Hun graduerte i 1999 fra Anglo-European College of Chiropractic i England. Siden har hun jobbet i Stavanger, England, Oslo, Trondheim og til slutt Helse i Sentrum i Kristiansand. I 2009 begynte hun på sin stipendiatstilling ved Universitetet i Stavanger.

Hva handler doktorgraden om?
- Målet er å finne ut hvor mange kvinner i Stavanger regionen, som fødte i perioden 23.03.2009 til 31.07.2009, har vedvarende bekken og/eller korsryggsmerter 3-6 måneder etter fødselen. Videre skal en i ett randomisert studie finne effekten av kiropraktor behandling og/eller øvelser på kvinner med vedvarende ensidige bekkensmerter.

Det er ikke første gangen Inger etterutdanner seg. Etter 6 års praksis begynte hun med en Master i pediatri ved AECC. Slik ble hun også inspirert til å søke på stipendiat stillingen som ble utlyst av Stavanger Universitet/Stavanger Universitetssjukehus (SUS).

Hun tar doktorgraden på deltid (50%) og forventes å være ferdig i desember 2015. 2-3 dager i uken er hun med andre ord på klinikken i Kristiansand.

Fortell litt om prosessen å sette i gang med en doktorgrad?
- Temaet var forhåndsbestemt, men jeg laget protokollen selv. Denne jobbet jeg med fra mars til juli 2009. Veiledere var også forhåndsbestemt, men jeg har funnet biveiledere på egen hånd. Økonomisk støtte har heller ikke vært noe problem, da Universitet i Stavanger og SUS har lag til veie penger til prosjektene.

Beskriv litt om hvordan du har hentet inn data.
- Prosjektet er en oppfølging av en spørreundersøkelse som ble gjennomført våren 2009. Vi visste at vi potensielt kunne få for få subjekter til den randomiserte studien. Dette har skjedd og vi jobber med helsestasjonene i Stavanger for å få rekruttert flere kvinner inn i denne studien. Datainnsamlingen har foregått siden september 2009 og vil bli avsluttet høsten 2010.

Hva er det mest positive du har fått ut av forskningen så langt?
- Den beste erfaringen med doktorgraden så langt er at jeg har hatt en god fagutvikling og positiv selvutvikling. Jeg håper å kunne forske igjen i framtiden.

Inger forteller at det er mye hun kunne gjort annerledes. Men, som hun sier: - Hovedpoenget med å ta en doktorgrad er å lære seg å forske. Derfor ser en etter hvert hva en kunne gjort bedre!

For alle kiropraktorer som går rundt med en forskerdrøm eller forskeridé i magen, men utsetter det på grunn av mangel på tid og omstillingsproblemer, hva vil du si for å motivere dem?
- Forskning er tidkrevende. Men det å ta en doktorgrad er også veldig givende. En får tid til å gå i dybden faglig og det tror jeg mange klinikere savner. En får også ett avbrekk i den kliniske hverdagen ved at en har totalt andre arbeidsoppgaver.

Hva slags tema mener du er aller viktigst å prioritere for kiropraktorer som vurderer å forske nå?
- Jeg mener at forskning bør fokusere på de problemstillingene som er mest vanlige og som vi klinisk ser mange av d.v.s. muskelskjellett plager med hovedvekt mot columna. Videre er det gjort generelt lite forskning på barn og gravide så dette er ett område med stort potensial.

Noen sier at ”forskning er vel og bra, men så lenge det jeg gjør fungerer i en klinisk hverdag og pasientene er fornøyde, så er det viktigst”. Hva er din kommentar til det?
- Det er viktig at klinikere har en god faglig kompetanse og at pasientene blir fornøyde med behandlingen de får. Dette gir kiropraktikk ett godt rykte. Men samfunnet er bevisst på at de ønsker å gi støtte til behandlingsformer som gir dokumentert effekt og reduserer sykefraværet hos arbeidstakere. Dette er et krav som kommer til å bli sterkere ettersom samfunnet bruker enormt mye penger på muskel- og skjelettplager årlig. Jeg mener at hvis vi skal møte framtiden både fra ett samfunnsperspektiv/ pasientperspektiv så er det viktig at vi som spesialister innen muskel- og skjelettplager er ledende på forskningen innen dette området. Ellers vil vi sakte akterut og gå glipp av fordeler til den enkelte kliniker. Så ja takk begge deler; gode klinikere og god forskning innen kiropraktikk!

Inger Kjærman sier at hun kun ser en negativ side ved å forske, og det er at det kan gå utover fritiden. Forskning innen kiropraktikk må prioriteres. Og når vi spør Inger hva den viktigste grunnen til at kiropraktorer burde forske, svarer hun:
- Hvis vi ønsker å ha ett image som muskelskjelett spesialister bør dette harmonere med at vi er best på forskningen på dette feltet.

Av Martin Wagle Due
martin@kiropraktikk.no