Temperomandibulær leddsdysfunksjon (TMD) omfatter alle symptomer og problemstillinger som involverer tyggemuskulatur, temperomandibulærleddet og/eller tilhørende strukturer. Mellom 5 og 12 % av befolkningen har TMD, hvorav flesteparten er kvinner. 33 % av alle med TMD opplever klikkelyder, 25-37 % gnisser tenner, 8 % har redusert kjevebevegelse og 5 % rapporterer kjevesmerte. Mange har også mer diffuse symptomer, slik som dotter i ørene og øresus.
Årsaker vs funksjoner
Det er generelt akseptert at TMD kan ha mange årsaker. Dette er naturlig med tanke på kjevens kompleksitet. - Et område med sentrale funksjoner slik som tygging, kommunikasjon og pust er avhengig av flere støttespillere, forteller kiropraktor Martin Herneblad-Due.
- Lokalt finner vi et intrikat samspill mellom kranienerver, muskulatur, leddbånd, discus og fasciae. Kjeveleddet er det eneste leddet i kroppen som kan bevege seg 3-dimensjonalt, og absolutt all bevegelse på en side vil påvirke motsatt kjeveledd, sier Herneblad-Due.
Den mest kjente ytre påvirkningskilden til kjeven er bittet. - Mistenker vi dysfunksjon av bittet, sender vi pasienten til tannlegen. Mange har god effekt av enkle bittjusteringer, gjerne fulgt opp med en bittskinne, sier kiropraktoren.
Nakken og kjeven
Nakken er en helt sentral støttespiller for kjeveleddet som ofte blir glemt. - I dagens dataalder er det naturlig at vi sitter med fremoverskutt hode og skuldre dagen lang. Muskulaturen i nakkerosetten og brystet blir kort, mens infra- og suprahyoidmuskulaturen blir strukket. Mandible protraheres og øker aktiviteten i M. Lateral Pterygoideus, forteller Herneblad-Due.
Gjentar man denne statiske posisjonen mange nok ganger, er det ikke bare kjeven som blir overbelastet. Spesielt virvlene C1 og C2 får redusert bevegelighet. C1 og 2 deler nerveforbindelse med Trigeminus Nucleus, sammen med blant annet N. Trigeminus som supplerer sensorikken til ansiktet. Dysfunksjon i nakken kan derfor gi kjevesmerter. Rent anatomisk er det også fasciaforbindelse mellom nakken og TMJ. Triggerpunkter i tyggemuskulaturen og nakken er også viktig for symptombildet til en TMD-pasient. Ikke bare for lokale kjevesmerter, øresmerter og tannsmerter, men også i forhold til hodepine og svimmelhet.
Undersøkelse, behandling og forebygging
Valg av behandling avhenger helt av hva årsaken til plagene er. Kiropraktorene er vant til å vurdere patologi, nevrologi, leddbevegelse og muskelspenninger i kjeven og assosierte områder. Er behandling indikert, tar de i bruk mange ulike teknikker, bl.a. triggerpunktbehandling, tøyninger, leddjusteringer og avspenningsteknikker. En sentral del av oppfølgingen er å forebygge plagene.
- Vi gir pasientene enkle øvelser og relevante råd for å gi de best mulig kontroll over plagene.
Tverrfaglig samarbeid
Kiropraktorene sammenligner årsaksbildet i TMD med andre belastningsskader. - Overbelastning over tid skaper mye kompensasjoner. Hva som er høna og egget er ikke alltid så lett å sette fingeren på, og man må gjerne angripe den onde sirkelen fra flere områder.
Særlig ved de langvarige belastningsskadene kan det være naturlig med et samarbeid for å få best mulig resultater. Dette gjelder også med TMD. Kiropraktorene samarbeider også med oralkirurg, kjevekirurg og ØNH-lege ved behov, men det vanligste er direkte samarbeid med pasientens tannlege.
- Vår erfaring er at pasienter med TMD, vil akseptere bittendringen og bittskinnen bedre dersom de blir fulgt opp av kiropraktor parallelt. Vi løsner opp i spenninger og forbedrer funksjonen til kjeven og assosierte områder, mens tannlegen eventuelt tilpasser bitt og skinne underveis.
Teksten er et utdrag fra et intervju publisert i Oppriktig Dentalt 1 / 2012