Etter 6 måneder med turnus startet Philip på sin doktorgrad. Dette er svært tidlig.
- Jeg ville øke kunnskapsbasen og var klar for noen år til på skolebenken, sier Philip.

Doktorgraden startet i 2006, og Philip regner med å være ferdig i løpet av 2010. Han undersøker om kosttilskuddet glukosamin sulfat har en effekt på artrose og langvarige korsryggsmerter.

Er glukosamin sulfat en naturlig del av brusken?
- Noen av bestanddelene i brusken finnes i glukosamin sulfat, men å si at tørrknuste skalldyr i pulver eller pilleform er en del av brusken er vel å ta litt hardt i.

Hvordan tar kroppen opp glukosamin sulfat?
- Glukosamin taes opp i magen og 90% forsvinner rett ut. 10% flyter rundt i blodbanen.

Er det noen studier som viser at glukosamin sulfat har tilført brusk til leddet (ikke bare begrenset reduksjon)?
- Det finnes noen case-studies som viser dette, i tillegg skal det visstnok komme dokumentasjon på god effekt av glukosamin når det injiseres rett i leddet.

Kan du si noe om hva du har funnet ut i din doktorgradsavhandling?
- Dessverre, men hvis man møter opp på Norsk Forening for Ryggforsknings årsmøte 9. april kl 09.00 så vil man får høre noen resultater!

Fortell litt om prosessen rundt forskningen din.
- Dataene ble samlet inn med god innsats fra svært mange behjelpelige kiropraktorer i Oslo og Bergensområdet. Stor takk til dere alle! Nå har jeg fått mange nok subjekter. Innsamlingen startet desember 2006 og var ferdig i juli 2008. Så lang tid tok det å samle 250 personer.

Det har gått fint å sjonglere mellom det å være stipendiat og praktiserende kiropraktor. Omtrent 80% av tiden går med til forskning, og resten til klinikk. Likevel varierer dette noe.

Hva tror du er det viktigste du har fått ut av det?
- Veldig mye økt kunnskap og forståelse! Håper jo det kommer pasientene til gode...

Kommer du til å forske igjen?
- Meget mulig, men når doktorgraden er ferdig blir det en lang og god pause!

Philip forteller at han har fått noen jobbtilbud, men kommer ikke til å søke aktivt etter annet enn klinikkarbeid i første omgang.

For alle de som går rundt med en forskerdrøm eller forskeridé i magen, men utsetter det på grunn av mangel på tid og omstillingsproblemer, hva vil du si for å motivere dem?
- No time as the present! Det er bare å sette igang med en gang. Det vil aldri passe perfekt å starte med doktorgrad uansett tid på året....

Hva slags tema mener du er aller viktigst å prioritere for kiropraktorer som vurderer å forske nå?
- Låsning sier du? Hva er nå egentlig det? Og hvordan forklarer det smertene mine?

Noen sier at "forskning er vel og bra, men så lenge det jeg gjør fungerer i en klinisk hverdag og pasientene er fornøyde, så er det viktigst". Hva er din kommentar til det?
- Fungerer? Hva er det som fungerer? Hva mener du med fungerer? Smerte? Funksjon? Retur til arbeidslivet? Heldigvis for oss kiropraktorer er det god dokumentasjon for at kiropraktorpasienter er fornøyde, dessverre samsvarer det ikke alltid med effekten.... (sett fra et rent forskningsmessig synspunkt)

Hvilke negative sider har forskning?
- Litt lite tid og penger.

Hva er de viktigste grunnene til at kiropraktorer burde forske mer?
- Det er naturlig å være nysgjerrig på det en bruker så mye tid på og forskning er måten å finne ut mer på. Det er rimelig mange aspekter rundt det vi driver med som er ubesvart. En ting til: I klinikk behandler du en og en pasient, forsker du, kan du ha behandlet tusen!



Faktaopplysninger om Glukosamin Sulfat

Hva er det? Glukosamin sulfat har vært et omtalt kosttilskudd i mange år nå, og utvinnes fra skalldyr. Glukosamin forekommer naturlig i leddbrusken hos mennesker og dyr. Kroppen tar opp glukosamin i magen, og 10% går inn i blodbanen. Virkningsmekanismen for tilført glukosamin er enda ikke ikke helt klarlagt, men glukosamin har en rolle som byggesten i dannelsen av glukosaminoglykaner og glukoproteiner i leddbrusken. Når man inntar glukosamin sulfat er opptaket til leddbrusken liten, selv om noen studier konkluderer med at det kan ha en forebyggende effekt på artroseutvikling. Observasjoner kan tyde på at glukosamin har en immunmodulerende effekt som kan tenkes å påvirke betennelsesaktiviteten ved artrose. Glukosamin utvinnes fra kitin i skalldyr eller fremstilles syntetisk. I Norge finner du kun preparater fra skalldyr. Hvor får man tak i det? I de fleste land i Europa kan man kjøpe dette tilskuddet i helsekostbutikker, men i Norge er det reseptbelagt. Produktet ble fjernet fra helsekostbutikkene i 1994 da Legemiddelverket så at det hadde en dokumentert effekt. Det ble godkjent som legemiddel i 2003. Hva er dokumentert? Noen studier viser at glukosamin kan ha en smertelindrende og forebyggende effekt mot artrose. Blant annet har man fulgt pasienter med kneleddsartrose over 3 år. Der så de at de som hadde tatt tilskuddet hadde en mindre reduksjon av brusken enn placebo gruppen. En Cochrane-rapport gikk gjennom 20 randomiserte kontrollerte studier. 16 var sammenlignet med placebo og 4 med NSAIDs. Personer med artrose i alle ledd utenom kjeveleddet ble tatt med. Konklusjon: Ingen forskjell mellom glukosamin og placebo verken på smerte, funksjon eller leddstivhet. Rapporten sier likevel at resultatene ikke er entydige, og oppfordrer til mer forskning på effekten av glukosamin. GAIT er en av de større studiene som har vurdert effekten av glukosamin ved kneartrose. Studien gikk over 24 uker og det viste seg at subjektene fikk 20 % eller mer reduksjon av smerte. 1583 pasienter var med. De konkluderte til slutt med at hverken glukosamin eller kondroitinsulfat alene eller i kombinasjon reduserte WOMAC smerteskår i totalpopulasjonen. Derimot så de at kombinasjonen av disse to medikamentene kan ha effekt hos dem som har moderate til sterke knesmerter. Indikasjoner. På bakgrunn av den foreløpige dokumentasjon, anbefaler Statens Legemiddelverk følgende: Ved mild til moderat artrose i knær og hofter kan man ta glucosamin sulfat for å redusere smerter og dempe betennelse. Det har best effekt etter 2-3 uker. Dersom man ikke kjenner noen effekt etter 6 uker, bør man avslutte. Glucosamin sulfat er således et alternativ til paracetamol. Det anbefales også som et alternativ til NSAIDs. NSAIDs har samme, eller noe bedre effekt, men langt flere alvorlige bivirkninger. Kontraindikasjoner. Det har vist seg at glukosamin sulfat kan ha en effekt på glukosemetabolismen hos diabetikere. Det har tidligere vært mistanke om at det kan føre til kolesteroløkning, men det er nå avkreftet. Skalldyrallergikere skal ikke ta dette kosttilskuddet.

Av Martin Wagle Due