1. februar tok NRK Puls opp sykefraværsdebatten. Toppsjef i Storebrand, Idar Kreutzer, vernepleier og komiker Rigmor Galtung samt forsker og lege Erik Werner var gjester i studio, og delte sine synspunkter med seerne. Mye av diskusjonen gikk på hva man kunne gjøre for å redusere sykefraværet.
Fleksibilitet på arbeidsplassen, innflytelse på egen arbeidssituasjon, ansvarsfølelse, åpenhet og oppfølging var noen av hovedpunktene som de mente ville skape bedre lojalitet blant medarbeiderne og mindre sykefravær.
De diskuterte også hvem som var mest sykmeldt.
- 10% av de sykmeldte står for 80% av sykefraværskostnadene, forteller Werner. Dette er gruppen som ofte er langtidssykmeldte og har tilbakevendende sykefravær. I tillegg er det, i følge Werner, først og fremst subjektive plager som er årsak til sykefraværet i denne gruppen. Med subjektive plager mener han plager, ofte vondter, som man ikke finner en medisinsk årsak til på blodprøver MR eller røntgenbilder. De som faller inn i denne gruppen er gjerne personer med smerter i muskler og ledd, og folk med psykiske lidelser.
- Pasienter med muskel- og skjelettlidelser har lenge bidratt til den største delen av sykefraværet. Vi jobber hver dag med å holde denne gruppen i jobb, og det ser ut til å fungere meget bra, sier Martin W. Due, informasjonsansvarlig i Norsk Kiropraktorforening.
Kiropraktorer fikk rett til å sykmelde i 2006. Til tross for at det har blitt 35% flere kiropraktorer siden den gang, har det ikke vært noen økning av sykmeldte med muskel- og skjelettdiagnoser. Sammenlignet med andre diagnosegruppen har den faktisk gått ned i prosent (Fra 39% i 3. kvartal 2005 til 34% i 2009). Den diagnosegruppen som står for den store økningen er lettere psykiske lidelser. (Tall fra NAV). I følge tall fra 2004, behandler kiropraktorer 25% av alle nordmenn med plager i muskler og skjelett.
Hvordan unngår man sykmelding?
- Pasientene våre tåler ofte mer enn de tror. Smerter kan være skremmende, men de er sjeldent farlige. Werner har helt rett i at det er viktig å avdramatisere plagene de kommer inn med, sier Due.
- En grundig undersøkelse viser akkurat hva slags funksjonsnivå pasienten har. Hvilke bevegelser klarer de å gjøre? Ofte klarer de mer enn de tror selv. Dette er en positiv opplevelse for dem. De skjønner at de kan gjøre dagligdagse aktiviteter og fungere på jobb, uten at de blir verre.
Likevel understreker Due at avdramatisering ikke bare kommer fra råd og veiledning.
- Avdramatisering kommer også som et resultat av effektiv behandling. Når de skjønner at den smertefulle ryggen ble raskt bra, skjønner de at dette ikke var noe farlig.
Selv om de fleste pasienter slipper sykmelding, er det selvfølgelig noen unntak. Sykmelding kan være et effektivt virkemiddel som en del av behandlingen, dersom den blir brukt riktig. Både pasienten og arbeidsgiveren må bli gitt ansvarsfølelsen om at det er viktig å returnere til jobb. Tilrettelegging og motivering er viktig stikkord her. En åpen innstilling fra arbeidsgiver er også viktig for å skape trivsel og gi mest mulig fleksibilitet.
- Ofte kan det være greit å forsøke avventende sykmelding først, for å se om de nødvendige tiltakene kan settes igang med en gang. Dette er en fin måte å gi press på arbeidsgiveren. Mange har tro på denne nye sykmeldingsformen, men den blir brukt altfor lite per idag, sier Due.
Mindre fokus på smerte, mer fokus på helse!
Til slutt oppsumerer Due med å si at all forskning tyder på at man i de fleste tilfeller ikke blir noe bedre av å være sykmeldt. Det er også mye forskning som tyder på at smerter blir mindre dersom man avdramatiserer og endrer fokus. Gjennom økt forståelse av egen kropp, fokus på positivet og forebygging av egen helse vil man kunne mestre dagligdagse aktiviteter og holde seg i jobb.
- Vi ønsker at våre pasienter skal ha kontroll over egen kropp, avslutter Martin W. Due